Porsgrunn bibliotek hadde i kveld invitert juristen Mads Holen til å komme og snakke om fremtidsfullmakt. Holen er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og han har tidligere jobbet som advokatfullmektig.
Lovverket rundt fremtidsfullmakt er relativt nytt. Dette ble innført så sent som i 2013. Det har derfor tatt noe tid før man har blitt mer sikker både på behovet, hva som gjelder, hvordan enkelte lovregler bør forstås og hvilket presisjonsnivå man bør legge opp til når man lager en fremtidsfullmakt – bare for å nevne noe.
Jeg var til stede under foredraget, og noterte ned en del ting som jeg ønsker å formidle videre i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis til nytte og glede for mange som ikke var til stede, men gjerne kunne tenkt seg å ha vært der.
Det første Holen tok opp var konteksten – hva er problemet?
Vi har jo hele tiden hatt regler om vergemål, og vergemålsloven gir adgang til å sette noen under vergemål – forutsatt at vedkommende ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Utfordringen er at det ofte er tilfeldig hvem som blir oppnevnt som verge, og at det offentlige dermed trer sterkt inn. Mange mennesker ønsker ikke at det offentlige skal blande seg inn i deres personlige og økonomiske interesser mens man fremdeles er i live. Samtidig må de fleste av oss erkjenne at vi på et eller annet tidspunkt i livet kan komme til å få behov for hjelp. Det er her reglene om fremtidsfullmakt kommer inn i bildet. Man kan etter disse reglene bestemme selv hvem som skal ta seg av dette – det vil si hvem som skal være fullmektig. Sånn sett representerer reglene om fremtidsfullmakt et alternativ til det systemet vi har hatt frem til nå (og fremdeles har, bare for å ha presisert det). Dermed unngår man det mer tungrodde systemet som det alltid innebærer når det offentlige må gripe inn, for det er mye prosess som da nødvendigvis må foregå via statsforvalter. En oppnevnt verge må innhente samtykke til en rekke ting, og det kan ta tid. Samtidig bør det understrekes at offentlig vergemål er bedre enn sitt rykte, og ble betydelig myket opp i forbindelse med revisjon av vergemålsloven i sin tid.
Når man oppretter en fremtidsfullmakt, bestemmer man seg for å overføre rettslig handleevne til en fullmektig. Vergemålsloven § 78 sier hva en fremtidsfullmakt er:
En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.
I motsetning til en ordinær fullmakt som kan tilbakekalles når som helst, vil en fremtidsfullmakt begynne «å virke» i det øyeblikk man ikke lenger er ved sine fulle fem, eller sagt på en annen måte: man har ikke lenger samtykkekompetanse og kan ikke lenger trekke tilbake fullmakten. Dette tidspunktet er meget vagt. Hvor store praktiske utfordringer må man egentlig ha for at fremtidsfullmakten skal tre i kraft? Svaret er at dette avgjør fastlegen.
Fullmaktsgiver kan bestemme hvem som skal være fullmektig. Dette kan være ektefellen, samboeren, et eller flere av barna osv. Det er svært vanlig at ektefeller bestemmer at de skal være fullmektig for hverandre, og så vil den som er lengst ved sine fulle fem utøve fullmakten overfor den andre. Fullmakten begynner å gjelde umiddelbart etter at tidspunktet som er angitt i vergemålsloven § 78 har inntrådt, bekreftet gjennom legeerklæring. Fullmektigen kan med andre ord ikke bestemme dette selv.
Fullmaktsgiveren kan selv bestemme hvordan fremtidsfullmakten skal utøves. Man må bestemme seg for hva som er viktigst for en selv, og man kan i så måte skreddersy fullmakten etter sine behov. Det er likevel hensiktsmessig at fullmakten ikke gjøres for snever. F.eks. kan man unngå å måtte innhente samtykke fra statsforvalter dersom det er aktuelt å selge huset for å flytte til en mer lettstelt leilighet. Dette unngår man ikke dersom man har fått oppnevnt verge.
Fullmaktens innhold – utgangspunkter:
– Fullmaktsgiver står i prinsippet fritt til å angi fullmaktens innhold
– Fullmakten skal tolkes slik fullmaktsgiver mente den
– En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold
Men – det er noen unntak, og disse følger av vergemålsloven § 80 tredje ledd:
«Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.»
Grunnen til at det anbefales at fullmakten er svært vid, er at det må forutsettes at det er tillit mellom fullmaktsgiver og fullmektigen. I de fleste tilfeller vil hele hensikten med en fremtidsfullmakt bli borte dersom man i stor grad likevel må innhente samtykke fra statsforvalter ved større beslutninger. Det er ganske vanlig å skrive i en fremtidsfullmakt at den omfatter «økonomiske og personlige forhold«. Alt annet enn det som fremgår av vergemålsloven § 80 tredje ledd kan inngå i fullmakten.
Så hva bør en fremtidsfullmakt inneholde?
– retten til å gi arveforskudd og gaver
– retten til å disponere over bankkonti
– retten til å disponere over fast eiendom
Dersom fullmektigen selger en bolig det ikke lenger er behov for fordi fullmaktsgiver har fått sykehjemsplass, vil man bli nødt til å sette pengene i banken dersom fullmakten ikke har et punkt om retten til å gi arveforskudd. Ikke får arvingene noe, og dessuten «tar» det offentlige automatisk 80 % av renteinntektene – som betaling for sykehjemsoppholdet. De fleste fullmaktsgivere ønsker ikke dette, fordi man tenker at det er tilstrekkelig at 75 % av pensjonen går til betaling av oppholdet.
Dersom det heller ikke står i fullmakten at fullmektigen kan disponere over bankkonti, så vil banken nekte tilgang. Da er i grunnen poenget med fremtidsfullmakten borte.
Etter hvert som praksis rundt fremtidsfullmakten har satt seg, aksepterer Statens kartverk at fremtidsfullmakter kun har en generell passus om «fast eiendom«, uten at gårds- og bruksnummer er spesifisert. Årsaken er at det nokså ofte skjer avhending av opprinnelig eiendom – typisk skifte av enebolig til leilighet – etter at fremtidsfullmakten er underskrevet, og at det skaper store problemer med en for rigid praksis på dette punktet.
Det er også vanlig å innta i fullmakten at fullmektigen kan gi gaver/forskudd på arv inntil et angitt beløp, altså at handlingsrommet på denne måten begrenses.
Vedvarende fullmakt:
Andre typer fullmakter er generelt sett ikke underlagt særskilte regler. En såkalt vedvarende fullmakt er en vanlig fullmakt som senere går over til å være fremtidsfullmakt når denne inntrer – altså at dette skjer sømløst. Men likevel slik at overgangen til fremtidsfullmakt må bekreftes gjennom legeerklæring, slik jeg forstår dette, men uten at dette får noen avgjørende betydning.
Hvem kan være fullmektig?
– Det kan hvem som helst være, så lenge man er habil.
– Ektefeller kan lage en gjensidig fremtidsfullmakt
– Man kan ha en passus om en subsidiær fullmektig, og
– man kan ha flere fullmektiger
Mange foreldre ønsker ikke å måtte velge ett av sine barn, og gir alle barna en felles fullmakt. Det er ikke noe i veien for dette, men det kan fort bli upraktisk dersom man ikke spesifiserer hva de har fullmakt til å gjøre enkeltvis, og hva de må være sammen om. F.eks. bør man ha en passus om at salg av eiendom må gjøres sammen, mens ett av barna kan betale regninger – eller lignende. Dessuten kan man bestemme at dersom det barnet man har valgt som fullmektig av ulike grunner ikke kan utføre oppdraget, så kan neste barn i arverekken tre inn.
Opprettelse av fremtidsfullmakt – formkrav:
Dette er svært viktig! Dersom formkravene ikke er oppfylt, kan hele fullmakten bli ugyldig.
– fullmakten må være skriftlig
– den må inneholde underskriften fra to vitner som er til stede samtidig (de skal skrive under fullmakten samtidig som fullmaktsgiveren skriver under)
– fullmakten bør dateres (for å unngå tvil om man var ved sine fulle fem på dette tidspunktet)
– vitnene må bekrefte at fullmaktsgiver var ved sine fulle fem
– man bør ha en legeerklæring (med dette gjelder fortrinnsvis når man fullmaktsgiver har passert 70 år, eller det er grunn til å betvile at vedkommende er ved sine fulle fem)
Når et ektepar oppretter fremtidsfullmakt, oppretter man hver sin fullmakt.
For ordens skyld siteres vergemålsloven § 81:
«En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.»
Det er faktisk ikke et krav at vitnene har lest innholdet i selve fullmakten. Det er mange som tror dette, men det er altså ikke et krav. (Sml. underskrift fra vitner i et testament – de må heller ikke vite selve innholdet i testamentet, men de må vite at de skriver under på et testament, og de må bekrefte at testator er ved sine fulle fem og at testamentets innhold er deres siste vilje.)
Habilitetskrav til vitner:
Vitnene må være over 18 år.
Vedkommende må være habil.
Vergemålsloven § 81 sier følgende:
«Vitnene må ha fylt 18 år, og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.»
Det har i juridiske kretser vært diskutert hvorvidt listen i vergemålsloven § 81 er uttømmende eller ikke. Hva f.eks. med en forlovede som ikke er samboer med fullmektigen? Det er mye som taler for at man bør tolke lovbestemmelsen utvidende, fordi det lovgiver ønsker å oppnå er å unngå inhabilitet. Lovteksten må altså leses i lys av intensjonene bak regelen.
Opplysnings- og regnskapsplikt:
Fullmektigen har en alminnelig opplysningsplikt overfor statsforvalter, dersom statsforvalter ber om dette. I tillegg kan det fastsettes i fullmakten at fullmektigen skal ha opplysnings- og regnskapsplikt overfor tredjeperson. Er f.eks. et av to søsken oppnevnt som fullmektig, er det naturlig at vedkommende har opplysningsplikt overfor det andre søskenet.
Vederlag til fullmektigen:
Det er en stor jobb å være fullmektig for noen. Det er vanlig å sette et tak for hvor stor vederlag vedkommende kan ta for jobben. Vergemålsloven § 88 andre ledd har vært omdiskutert, fordi denne bestemmelsen legger opp til at det er fullmektigens selv som skal avgjøre hva som er et passende vederlag. Det kan fort bli bukken og havresekken …
Oppbevaring av fremtidsfullmakten:
Dokumentet må oppbevares trygt. Det er tross alt et fysisk dokument som man må vise frem for å få nødvendige tilganger. Derfor er det lurt ha flere utgaver av fullmakten. Samtlige utgaver må være i original – det holder altså ikke med kopier. Pt. har statsforvalter ikke et tilbud om oppbevaring av fremtidsfullmakter, men det er mulig at dette er på trappene. Hvis man mister fullmakten, har man et problem …
Stadfestelse av fremtidsfullmakten:
Man kan be om stadfestelse av fremtidsfullmakten fra statsforvalteren, men det er i prinsippet ikke nødvendig for at fullmakten skal være gyldig. Samtidig er det noen institusjoner som ikke godtar en fullmakt som ikke er stadfestet. Noen banker krever stadfestelse, og det gjør også Statens kartverk (som man må forholde seg til ved avhendelse av fast eiendom).
For å få stadfestelse fra statsforvalteren må man sende inn følgende dokumenter:
– original av fremtidsfullmakten (en kopi holder med andre ord ikke)
– legeattest
– dokumentasjon på at pårørende er varslet
Utøvelse av fullmakten:
– Dette skal skje i tråd med fullmaktsgivers interesser
– Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiver i saker hvor det kan være interessekonflikter (typisk der ett av barna er fullmektig, og handlingen vil forfordele arvingene i fullmektigens favør)
– Dersom det kan foreligge interessekonflikter, skal det oppnevnes en setteverge
Risikoen for misbruk av fullmakten:
– Den er høy
– Man kan ta ned risikoen ved å fastsette regnskapsplikt overfor en tredjeperson
– Man har uansett en alminnelig opplysningsplikt overfor statsforvalter
Det kom inn noen spørsmål fra salen underveis. Jeg har tatt med de to viktigste problemstillingene:
Fullmakten er gyldig selv om et vitne skulle dø. Hvis to ektefeller har laget gjensidige fremtidsfullmakter, og så skiller seg i mellomtiden, er det en alminnelig oppfatning at fullmakten ikke lenger gjelder. Det er intet i veien for å sette opp en fremtidsfullmakt selv, og det finnes maler man kan følge. Men dersom det er behov for å sette opp en svært kompleks fullmakt, anbefaler Holen at man tar kontakt med advokat for å være på den sikre siden.
Jeg håper at dette var nyttig!
(Foto: Rose-Marie Christiansen)
