Anmeldelse av «Om fascisme og hvordan bekjempe den» av Clara Zetkin (2025)

  • med forord av Ola Innset
Bokomslag for 'Om fascisme og hvordan bekjempe den' av Clara Zetkin, med rød bakgrunn og grafiske elementer.

Når historien gjentar seg …

Noen tekster mister aldri sin brennkraft og aktualitet. De blir ikke foreldet, bare mer urovekkende etter hvert som verden beveger seg nærmere det de forsøkte å advare mot. «Om fascisme og hvordan bekjempe den» av Clara Zetkin er en slik tekst. Teksten ble til i et Europa merket av krig og politisk sammenbrudd i mellomkrigstiden, akkurat idet fascismen vokste frem, og nettopp derfor kjennes den i dag nesten ubehagelig nær.

Clara Zetkin (1857–1933) var en av sin tids mest markante politiske intellektuelle. Hun var tysk sosialist, feminist og internasjonal organisator, og en sentral skikkelse i den europeiske arbeiderbevegelsen og en av hovedarkitektene bak den sosialistiske kvinnebevegelsen. Hun var blant de første som analyserte fascismen som et politisk system, ikke som et midlertidig avvik, men som en strukturell trussel mot demokratiet. Det gir tekstene hennes en særegen tyngde. Hun skrev ikke i ettertid, men fra innsiden av et samfunn der de demokratiske institusjonene allerede var i ferd med å smuldre opp.

Denne norske utgivelsen er rammet inn av et forord skrevet av historikeren og samfunnsdebattanten Ola Innset. Han bruker Zetkins analyse som et utgangspunkt for å forstå vår egen tid. Innset er særlig opptatt av hvordan nyliberalismen har skapt en verden preget av økonomisk utrygghet, sosial fragmentering og politisk avmakt. Når velferd, bolig, arbeid og trygghet gjøres til varer på et marked, forsvinner også følelsen av fellesskap. Innset argumenterer for at dette er den samme strukturelle dynamikken som lå bak fascismens fremvekst i mellomkrigstiden: et samfunn der stadig flere opplever at de ikke har noen plass, og der demokratiet ikke lenger gir reelle og overbevisende svar.

Zetkins egen analyse er påfallende klar. For henne er fascisme ikke først og fremst en ideologi, men et maktsystem. Den oppstår i perioder med dyp kapitalistisk krise, når store deler av befolkningen mister både økonomisk sikkerhet og tillit til de politiske institusjonene. I dette tomrommet kan fascismen mobilisere sinne, frykt og tap av verdighet. Den gir mennesker som har falt sosialt et nytt «vi», en ny identitet, og en forklaring på hvorfor livet har blitt vanskeligere.

Men det mest radikale hos Zetkin er hvem hun mener fascismen egentlig tjener. Til tross for sin aggressive retorikk mot eliter og «systemet», beskytter fascismen alltid kapitalens makt. Den angriper fagforeninger, sosialister, minoriteter og demokratiske rettigheter, men lar eiendomsforholdene bestå. Når demokratiet ikke lenger er et trygt redskap for de mektige, blir fascismen deres siste forsvar. Staten brukes til å disiplinere arbeidskraften, knuse motstand og sikre profitten.

Zetkin er også nådeløs i sin kritikk av arbeiderbevegelsens egne feil. Når sosialdemokratiet blir et forvaltningsparti for et urettferdig system, mister det folks tillit. Når kommunistene isolerer seg i sekterisk renhet, mister de evnen til å bygge brede allianser. I dette rommet kan fascismen vokse. Den bekjempes ikke med moralske appeller, men ved å gi mennesker reell økonomisk trygghet, politisk innflytelse og sosial verdighet.

Det er her teksten blir skremmende aktuell. Parallellene til vår egen tid er slående. Også i dag lever vi i en verden preget av ekstrem ulikhet, boligkrise, arbeidsliv i oppløsning og politisk mistillit og en økende politikerforakt. Store grupper føler seg oversett på grunn av spørsmål om globalisering, teknologisk endring og et økonomisk system de ikke kontrollerer. Høyrepopulismen tilbyr dem identitet i stedet for politikk, og fiendebilder i stedet for løsninger.

Forskjellene er selvfølgelig store. Vi lever ikke i 1920-tallets ruiner. Men de strukturelle drivkreftene som usikkerhet, tap av status, politisk avmakt er påfallende like. Det er derfor Zetkin og hennes analyser føles så relevante også i vår tid. Hun forstår fascismen som en reaksjon på samfunn der demokratiet ikke lenger leverer rettferdighet.

Finnes det håp? Zetkin ville ha svart ja, men ikke uten kamp. Fascismen kan bare stanses dersom mennesker igjen opplever at politikk betyr noe i deres liv. Det krever økonomisk omfordeling, sterke fellesskap og demokratiske institusjoner som ikke bare forvalter markedet, men beskytter menneskelig verdighet.

Som bok er «Om fascisme og hvordan bekjempe den» både et historisk dokument og et politisk speil. Ola Innsets forord gir den en presis samtidsforankring, mens Zetkins tekst minner oss om hvor skjør den demokratiske ordenen egentlig er. Dette er ikke en bok man leser for å bli beroliget. Det er en bok man leser for å bli minnet om hva som står på spill.

Boka inngår i Forlaget Manifest sin serie Sosialistiske klassikere.

Utgitt: 2025
Forlag: Forlaget Manifest
Antall sider: 87

Jeg har lånt boka på biblioteket


Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

1 hendelser på “Anmeldelse av «Om fascisme og hvordan bekjempe den» av Clara Zetkin (2025)”

  1. Tilbakeping: Årets beste bøker: Makt, identitet og menneskelig sårbarhet

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese