Når kroppen begynner å lytte
For omtrent to år siden ble jeg for alvor oppmerksom på musikk som terapiform. Etter hvert kom jeg også over forskningsbaserte artikler og reportasjer om hvordan sang, rytme og musikk brukes i behandling av blant annet demens, hjerneslag og depresjon. Dette ble særlig tydelig gjennom etableringen av demenskor over hele Norge. Det handlet ikke bare om helse, men om identitet, minner, kropp og tilhørighet. Da jeg før jul snublet over Stefan Kölsch’ bok «Gode vibrasjoner» på biblioteket, våknet nysgjerrigheten umiddelbart. Jeg forsto raskt at dette ikke var en populærvitenskapelig lettvekter, men et forsøk på å gi et helhetlig, vitenskapelig forankret svar på noe mange av oss har kjent hele livet: at musikk kan gjøre noe med oss som ingenting annet kan.
Stefan Kölsch er professor i biologisk psykologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen og regnes som en av verdens ledende forskere på forholdet mellom musikk, hjerne og følelser. Han har bakgrunn fra Max Planck-instituttet i Tyskland og har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler om hvordan hjernen bearbeider musikk, språk og emosjoner. Samtidig er han selv musiker, og dette gir boka en helt egen tyngde. Dette er ikke en forsker som betrakter musikk utenfra. Han kjenner den fra innsiden.
«Gode vibrasjoner» kom først ut på tysk i 2019 og på norsk året etter. Den ble møtt med stor interesse både i forskningsmiljøer og i offentligheten, særlig fordi den lykkes i å gjøre avansert hjerneforskning tilgjengelig uten å glatte over kompleksiteten. Kritikken var gjennomgående positiv: Her var en bok som ikke bare hevdet at musikk virker, men viste hvordan og hvorfor.
I kjernen av boka ligger en kraftfull erkjennelse: Musikk er ikke underholdning. Den er biologi. Når vi hører musikk vi opplever som meningsfull, skjer det målbare endringer i kroppen. Puls og pust justeres, stresshormoner faller, belønningssystemet i hjernen aktiveres og immunforsvaret styrkes. Musikken virker direkte på nervesystemet – raskere enn tanken.
Kölsch viser hvordan musikk aktiverer de samme hjernenettverkene som er involvert i ekte følelsesmessige opplevelser: forventning, spenning, glede, sorg og forløsning. Det er derfor vi kan bli dypt rørt av en melodi. Hjernen reagerer på musikk som om noe virkelig skjer, og følelsene musikken fremkaller er derfor like virkelige som dem som oppstår i konkrete livssituasjoner.
Et av bokas mest gripende spor handler om hukommelse og identitet. Musikalske minner lagres i andre deler av hjernen enn språk og faktakunnskap. Derfor kan mennesker med alvorlig demens ofte fortsatt kjenne igjen melodier, synge tekster fra ungdommen og reagere følelsesmessig på musikk, selv når de ikke lenger kjenner igjen sine egne nærmeste. Musikken åpner dører som ellers er lukket.
Kölsch viser også hvordan musikk kan brukes terapeutisk ved en lang rekke tilstander: depresjon, angst, Parkinsons sykdom, hjerneslag, ADHD, søvnforstyrrelser og Alzheimers. Rytme kan hjelpe Parkinson-pasienter å gå. Sang kan hjelpe slagpasienter å snakke. Musikk kan bryte depressive tankesirkler og indre uro og gi mennesker tilbake en følelse av liv og tilhørighet. Ikke som en mirakelkur, men som presis nevrobiologisk stimulering.
Det mest radikale ved «Gode vibrasjoner» er likevel ikke de enkelte forskningsfunnene, men helhetsbildet de danner. Kölsch viser at vi ikke først og fremst er tenkende vesener, men resonansvesener. Hjernen og kroppen vår er bygget for å svinge i takt med omgivelsene, med rytmer, klanger, bevegelser og andre mennesker. Når en ytre rytme treffer oss, justerer indre prosesser seg automatisk: hjerterytme, pust, muskelspenning og hjernens aktivitet følger det vi hører. Det er derfor vi umerkelig puster roligere til langsom musikk, eller får økt energi av rytmisk driv. Hjernen låner musikkens struktur for å organisere sin egen.
Det samme gjelder følelsesmessig. Når vi hører en stemme eller en melodi som uttrykker sorg, glede eller varme, speiler vårt eget nervesystem disse følelsene. Musikk uttrykker emosjonelle mønstre i ren form, uten ord. Derfor kan vi kjenne sorg i en mollstemt melodi eller håp i en stigende harmonisk bevegelse, uten at noen har fortalt oss hva vi skal føle.
Men nettopp derfor er musikkens kraft også ambivalent. Og her traff boka meg uventet sterkt. For jeg har selv kjent hvordan musikk kan løfte, trøste og gi rom, men også hvordan den kan binde mennesker sammen på en måte som ikke alltid er sunn. Kölsch viser hvordan den samme resonansen som skaper fellesskap og tilhørighet, også kan brukes til å manipulere. Historien er full av marsjmusikk, nasjonalsanger og propagandasanger som har fått mennesker til å føle seg del av noe større og dermed også villige til å underordne seg. Når mange mennesker synger eller beveger seg i takt, svekkes den individuelle avstanden. Følelser smitter raskere. Fellesskapet føles sterkere. Og det kan være både vakkert og farlig.
Det gjør musikkens helende potensial enda mer alvorlig. For det vi slipper inn i oss gjennom lyd, slipper vi også inn i følelseslivet og i selvbildet. Musikk er ikke nøytral. Den former oss.
I en tid der stadig flere sliter med stress, ensomhet, angst og kognitiv svikt, fremstår musikk likevel som en av våre mest tilgjengelige helseressurser. Å lytte, synge, spille eller bevege seg til musikk er ikke bare hyggelig. Det er aktiv hjernepleie.
Det er her demenskorene får sin dype betydning. Når mennesker med begynnende eller etablert demens samles for å synge, skjer det noe grunnleggende: minner vekkes, følelsesliv aktiveres, og relasjoner gjenoppstår. Hjernen stimuleres på en måte ingen medisin kan erstatte. Musikken gir tilgang til det som fortsatt er helt, også når mye annet er i ferd med å gå tapt.
«Gode vibrasjoner» minner oss om noe vi altfor ofte glemmer: Hjernen er plastisk hele livet. Den trenger følelser, bevegelse og sanseopplevelser for å holde seg levende. Musikk er en av de mest kraftfulle måtene å gi den akkurat det den trenger.
Og kanskje er det nettopp derfor denne boka blir værende i meg. Den sier, stille men insisterende, at det aldri er for sent å begynne å lytte.
Utgitt på tysk: 2019
Originaltittel: Heilen mit der Kraft der Musik
Utgitt på norsk: 2020
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Mette-Cathrine Jahr
Antall sider: 320
Jeg har lånt boka på biblioteket
