Harry Hole på Netflix – bedre på skjerm enn på papir
Jo Nesbøs bøker har aldri helt vært min greie. Det blir for grotesk, for mye vold og jeg har aldri helt kjent at språket bærer det. Jeg har lest noen få bøker av ham, men uten den begeistringen mange andre har. Den eneste grunnen til at jeg valgte å se denne nye Netflix-serien er alle lovordene om den. At dette er serien med stor S denne påsken. Og det var helt rett! For jeg må medgi at dette er bra!
Serien er veldig spennende. Episodene ble derfor sett i rekordfart. Jeg skulle bare se én episode til – og så én til – og plutselig var det hele over. Ni episoder var sett.
Vi kastes rett inn i det i første episode. En kvinnelig politikollega av Harry Hole blir drept, og dette setter tonen umiddelbart. Det er personlig for Harry. Det sitter i ham, i blikket hans, i måten han beveger seg på.
På åstedet er også en svensk politimann, og Harry fester mistanke til ham nesten med én gang. Det er noe som ikke stemmer. Men han blir ikke trodd. Og akkurat dét – det å ikke bli trodd – ser ut til å treffe ham hardere enn selve drapet.
Det er her det begynner å skli. Han begynner å drikke igjen. Han er tørst. Det ligger der som noe uunngåelig. Vi forstår at dette er en gammel kamp, og at det ikke skal så mye til før det rakner. Og det gjør det.
Et forhold som så vidt er i ferd med å få feste – til en kvinne med en sønn – glir ut av hendene hans. Ikke dramatisk. Ikke med store ord. Bare stille, og desto mer ubehagelig.
Så dukker det opp et nytt lik. En kvinne blir funnet drept. En finger er skåret av. Under øyelokket ligger en rubin formet som et pentagram. Det er grotesk og fremstår rituelt.
Og det stopper ikke der. Flere lik dukker opp. Samme mønster. Samme uhyggelige signatur. Fingre som kuttes, én etter én. Et mønster som strammes til. Det går opp for alle at dette er en seriemorder.
Samtidig skjer det andre ting også. Drap som ikke nødvendigvis hører til hovedsporet, men som likevel må håndteres. Det gir en følelse av et politiarbeid som aldri bare handler om én sak. Alt går parallelt. Alt hoper seg opp. Og midt i dette står Harry. Skarp. Intuitiv. Og i ferd med å miste fotfestet.
Visuelt ligger serien trygt i det nordiske noir-landskapet. Et Oslo som er grått, vått og lite tilgivende. En by man ikke helt har lyst til å bevege seg rundt i alene.
Og så er det dette med skuespillerne. For her er virkelig alle med. Atle Antonsen dukker opp som butikkansatt i en brukthandel full av gamle TV-apparater – en rolle som i utgangspunktet kunne vært en liten kuriositet, men som faktisk fester seg. Kristoffer Joner er en litt sliten taxisjåfør som alltid kan skaffe det du trenger – særlig hvis det er piller. Agnes Kittelsen er stram og kontrollert som sjef på politistasjonen, en som forsøker å holde orden i noe som stadig er i ferd med å gli ut.
Og så Tobias Santelmann. Han er rett og slett veldig god som Harry Hole. Det er noe med måten han spiller det ned på. Han trenger ikke overdrive. Det ligger i små bevegelser, i blikket, i pausene. Det gjør at vi tror på ham. Selv når han er på sitt mest uregjerlige.
Alt dette – de mange kjente ansiktene, de små rollene, de litt uventede innslagene – gir serien et eget preg. I enkelte øyeblikk blir det nesten komisk, midt oppi alt det mørke. Ikke på en måte som ødelegger, men som gir små pustepauser. Og det trengs. For dette er mørkt. Det er ubehagelig. Og det gir seg ikke.
Men det er også stramt, gjennomført og vanskelig å slippe.
Jeg satt igjen med en litt overraskende tanke:
Dette er en historie jeg ikke hadde orket å lese. Men som egnet seg utmerket som film. Kanskje fordi man ikke dvelte for mye på det groteske, skjønt det var der ved jevne mellomrom. Denne TV-serien kommer til å hevde seg godt i konkurransen med alle de andre krimseriene vi kan strømme for tiden. Jeg ble rett og slett imponert!
- Innspilt: 2026
- Nasjonalitet: Norge
- Basert på: «Marekors» av Jo Nesbø
- Regi: Øystein Karlsen og Anna Zackrisson
- Antall episoder: 9
- Varighet: ca. 50 minutter per episode
- Sjanger: Krim / thriller / nordisk noir
- Medvirkende: Tobias Santelmann, Joel Kinnaman, Pia Tjelta, Anders Baasmo, Ingrid Bolsø Berdal, Agnes Kittelsen, Kristoffer Joner, Atle Antonsen m.fl.
- Tilgjengelig på: Netflix
