Anmeldelse av «Sex» av Dag Johan Haugerud (2024)

Hvor mye sannhet tåler et ekteskap? Og hva er egentlig maskulinitet?

Dag Johan Haugerud (f. 1964) har gjennom filmer som «Som du ser meg» (2012) og «Barn» (2019) utviklet et filmspråk som er helt hans eget. Han er både regissør, manusforfatter og skjønnlitterær forfatter, og er mindre opptatt av ytre dramatikk enn av hva som skjer mellom mennesker når de forsøker å forstå seg selv og hverandre. Filmene hans er drevet av dialog, men det betyr ikke at de er stillestående. Tvert imot kan en enkelt samtale forandre alt. Et ord, en betroelse eller et spørsmål som ikke lar seg besvare, kan få et helt liv til å endre seg.

«Sex» er den første filmen i Haugeruds trilogi «Sex Drømmer Kjærlighet». De tre filmene er selvstendige, men kretser rundt begjær, identitet og menneskets lengsel etter frihet. Med denne trilogien befester Haugerud sin posisjon som en av våre fremste filmskapere. Selv har jeg kun sett «Sex«, som jeg har strømmet på Viaplay. De andre filmene er ikke tilgjengelig på DVD i Norge.

I «Sex» møter vi to feiere, spilt av Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr. Begge lever i stabile, heterofile ekteskap og har barn. Under en lunsj på jobben forteller den ene at han nylig har hatt sex med en mann. Det skjedde nærmest som et innfall med en kunde mens han var ute på et feieroppdrag. Han oppfatter ikke hendelsen som uttrykk for at han er homofil, og han mener heller ikke at han har vært utro mot kona. For ham synes det avgjørende å være at mannen han hadde sex med, tilhører et annet kjønn enn henne han er gift med, antakelig fordi dette på ingen måte truer ekteskapet slik han ser det. Dessuten handlet det «bare» om sex – ikke følelser.

Kollegaen hans har på sin side hatt en merkelig drøm. I drømmen møter han David Bowie, som betrakter ham som en kvinne. Opplevelsen gjør ham usikker, ikke nødvendigvis på sin seksuelle orientering, men på hvordan identiteten hans er formet av andres blikk. Hva vil det egentlig si å være mann? Og hvor mye av den man er, skyldes forventningene fra menneskene rundt en?

De to mennene fører samtaler som er langt mer fortrolige enn det vi vanligvis forbinder med vennskap mellom middelaldrende menn. Haugerud lar dem snakke om seksualitet, kjønn, tro, skam og lengselen etter å kunne romme flere sider av seg selv. Samtidig får vi erfare hvordan erfaringene deres virker inn på familiene. For uansett hvor personlig en seksuell erfaring måtte være, oppstår spørsmålet om den kan – og ikke minst bør – forbli personlig når man lever i et forpliktende forhold til et annet menneske.

Det er særlig historien om mannen som har hatt sex med en annen mann, som gjorde inntrykk på meg. Han forteller kona hva som har skjedd, nærmest som om åpenheten i seg selv skulle oppheve utroskapen. Det kjøper jeg ikke helt. For meg er det vanskelig å forstå at handlingen skal vurderes annerledes fordi den seksuelle partneren var en mann og ikke en kvinne. Han har hatt sex med en annen enn den han er gift med. At han forteller om det etterpå, gjør ham åpen, men det gjør ikke nødvendigvis handlingen mindre alvorlig.

Jeg tenker også at han aldri burde ha fortalt kona dette når han først hadde valgt å ha sex med en annen. Det kan selvsagt innvendes at hemmelighold også er en form for svik. Likevel viser filmen ganske tydelig at en bekjennelse ikke bare handler om å være ærlig. Den kan også være en måte å legge byrden over på den andre. Etter at han har fortalt, må kona leve med bilder og forestillinger hun aldri har bedt om å få.

Reaksjonen hennes er sterk. Det burde strengt tatt ikke overraske noen. Hun stiller spørsmål, først om det som faktisk skjedde, deretter om alle detaljene rundt hendelsen. Hun vil vite hvem den andre mannen var, hvordan situasjonen oppsto, hva de gjorde og hva ektemannen følte. Kanskje tror hun at full kunnskap skal gi henne kontroll. I stedet skjer det motsatte. Jo mer hun får vite, desto vanskeligere blir det for henne å leve med det som har skjedd. Hun skaper indre bilder som ikke lar seg viske ut.

Til slutt opplever mannen at kona nærmest har overtatt hele historien. Det som opprinnelig var hans erfaring, blir etter hvert hennes fortelling om svik, tap og ydmykelse. Samtidig er dette ikke helt enkelt. Når erfaringen griper inn i ekteskapet og forandrer hennes syn på både mannen og samlivet, er den heller ikke lenger bare hans. Nettopp i denne spenningen mellom retten til en privat erfaring og ansvaret overfor den man lever sammen med, ligger noe av det mest interessante i filmen.

Denne delen av historien fikk meg til å tenke på Amalie Skrams roman «Forrådt». Der møter vi den unge Ory, som er giftet bort til en betydelig eldre skipskaptein. Hun begynner å spørre ham ut om hans tidligere seksuelle erfaringer med andre kvinner. Også hun krever å få vite stadig mer, og jo mer hun får vite, desto mer uutholdelig blir kunnskapen. Det ender fatalt.

«Forrådt» foregår riktignok i en helt annen tid, da seksualitet var omgitt av fortielse, skam og en grunnleggende forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likevel finnes det tydelige likhetstrekk. Både Skram og Haugerud viser hvordan ønsket om å kjenne hele sannheten kan utvikle seg til noe ødeleggende. Man tror at detaljene skal gjøre det lettere å forstå, mens de i stedet fester seg i bevisstheten og gjør smerten større.

Jeg er heller ikke helt overbevist om måten denne seksuelle erfaringen fremstilles på. Kan en mann som oppfatter seg som heterofil, ha sex med en annen mann og forholde seg så uanstrengt til det etterpå? Forskning viser riktignok at det ikke alltid er samsvar mellom seksuell identitet og seksuell atferd. Heterofile menn kan altså ha seksuelle erfaringer med andre menn uten at de oppfatter seg som homofile eller bifile. Men det sier ikke nødvendigvis noe om hvor enkelt det er å forholde seg til en slik erfaring etterpå. At dette forekommer, betyr heller ikke at mannens nokså ubekymrede reaksjon er vanlig.

Samtidig er det kanskje heller ikke meningen at vi uten videre skal «kjøpe» mannens reaksjon. Haugerud presenterer en situasjon og lar oss selv ta stilling til den. Mannen oppfatter i utgangspunktet ikke hendelsen som en trussel mot sin heterofile identitet. Det er først når kona reagerer og vennen begynner å stille spørsmål, at opplevelsen får en annen betydning for ham. Etter hvert blir avstanden stor mellom det han selv opplevde som en fri og ganske uproblematisk erfaring, og de alvorlige konsekvensene den får for ekteskapet.

Historien om den andre feieren er også interessant. I en drøm møter han David Bowie, som ser på ham som en kvinne. Det betyr ikke nødvendigvis at han ønsker å være kvinne. Kanskje handler drømmen heller om at han oppdager sider ved seg selv som han ikke tidligere har vært bevisst på, eller gitt plass til. Haugerud viser at vi kan være trygge på hvem vi er, og samtidig romme sider som ikke passer inn i de vanlige forestillingene om kjønn og identitet.

Det er neppe tilfeldig at Haugerud har valgt å la de to mennene være feiere. De arbeider i et tradisjonelt mannsdominert miljø, samtidig som jobben bringer dem opp på takene over Oslo. Herfra ser de byen fra et annet perspektiv, med himmelen åpen over seg. Nede på bakken møter de trafikk, høye bygninger og anleggsområder. Byen er i stadig forandring, og blir på den måten et bilde på det som også skjer med menneskene vi følger. Det de tidligere har oppfattet som trygt og uforanderlig, er kanskje ikke så fast som de har trodd.

Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr er fremragende i de to hovedrollene. Begge har tidligere medvirket i Haugeruds filmer, blant annet «Barn», og rollene i «Sex» ble skrevet med dem i tankene. De spiller med en naturlighet som gjør at selv de mest uventede samtalene fremstår troverdige. De tør å være både alvorlige, sårbare og tidvis svært morsomme. Vennskapet mellom de to mennene er i seg selv en av filmens store kvaliteter.

Siri Forberg, som medvirket i «Som du ser meg», er svært god i rollen som kona til mannen som har hatt sex med en annen. Reaksjonen hennes handler ikke bare om sjalusi. Det mannen har fortalt, rokker ved hennes syn på både ham og ekteskapet deres. Birgitte Larsen gjør også en fin rolle som den andre feierens kone. Haugerud har en egen evne til å få frem det beste i skuespillerne sine. Selv de lange dialogene virker naturlige, som om replikkene oppstår der og da. Personene nøler, misforstår hverandre, tenker seg om og endrer standpunkt underveis.

Jeg likte «Sex» svært godt. Det er en tankevekkende film som stiller mange spørsmål uten å gi oss enkle svar. Jeg var ikke enig i alle premissene, og heller ikke alt ved rollefigurenes reaksjoner overbeviste meg. Men det gjorde ikke filmen mindre interessant. Tvert imot fikk den meg til å tenke, og den inviterer til diskusjon også etter at filmen er slutt.

Haugerud undersøker hva som skjer når behovet for frihet kommer i konflikt med forpliktelsene vi har overfor andre. Hvor mye kan vi holde for oss selv når vi lever i et ekteskap? Er det alltid riktig å fortelle alt? Og kan sannheten noen ganger påføre et annet menneske en smerte det kunne vært spart for?

«Sex» gir oss ingen klare svar. Heldigvis. Dette er en svært tankevekkende film om begjær, identitet og kjærlighet, men også om hva som kan skje når erfaringer skal forklares og settes ord på. Noen ganger gjør ordene det enda vanskeligere å leve med det som har skjedd.

Jeg håper at de to andre filmene i trilogien – «Drømmer» og «Kjærlighet» – også blir tilgjengelig på en strømmetjeneste i nærmeste fremtid.

Helt til slutt kan jeg nevne at «Sex» hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Berlin i februar 2024. Filmen mottok der tre uavhengige jurypriser. Under Amandaprisen samme år vant Dag Johan Haugerud prisene for beste regi og beste manus, Jan Gunnar Røise ble kåret til beste mannlige skuespiller, og Siri Forberg fikk prisen for beste kvinnelige birolle. Filmen ble også tildelt Nordisk råds filmpris 2024.

• Produksjonsår: 2024
• Land: Norge
• Regi og manus: Dag Johan Haugerud
• Sjanger: Drama
• Spilletid: 118 minutter
• Medvirkende: Jan Gunnar Røise, Thorbjørn Harr, Siri Forberg, Birgitte Larsen, Anne Marie Ottersen, Nasrin Khusrawi, Theo Dahl og Vetle Bergan
• Aktuell som: Første film i trilogien «Sex Drømmer Kjærlighet»