
Når en stor romanforfatter møter sin filosofiske tvillingsjel
Michel Houellebecq (f. 1956) er en av de mest innflytelsesrike og omdiskuterte europeiske forfatterne i vår tid. Gjennom romaner som «Elementærpartiklene«, «Plattform«, «Underkastelse» og «Serotonin» har han skildret et moderne menneske som lengter etter kjærlighet, mening og tilhørighet, men som gang på gang opplever at begjæret ender i ensomhet og desillusjon. Han provoserer mange, men kanskje først og fremst fordi han skriver om sider ved menneskelivet vi helst ikke vil se.
At Arthur Schopenhauer har vært en av hans viktigste inspirasjonskilder, overrasket meg derfor egentlig ikke.
«I nærvær av Schopenhauer» er en liten bok, men den rommer langt mer enn tittelen lover. Dette er verken en tradisjonell innføring i filosofi eller en litteraturvitenskapelig analyse av Houellebecqs forfatterskap. Snarere er den et møte mellom to tenkere som levde med nærmere to hundre års mellomrom, men som påfallende ofte synes å betrakte verden gjennom det samme blikket.
Schopenhauer (1788–1860) fikk liten oppmerksomhet da hovedverket «Verden som vilje og forestilling» utkom i 1818. Først mot slutten av livet ble han lest av et større publikum. Filosofien hans sto i skarp kontrast til samtidens optimisme. Der mange av hans samtidige så fremskritt og utvikling, mente Schopenhauer at mennesket først og fremst drives av en livsvilje som stadig skaper nye ønsker og dermed ny utilfredshet og lidelse. Samtidig er det lett å glemme at han også var en filosof som satte kunsten, refleksjonen og den indre friheten svært høyt.
Bokas forord, skrevet av Agathe Novak-Lechevalier, er verdt boka alene. Hun viser hvordan Houellebecq ikke oppdaget Schopenhauer fordi han lette etter en filosof, men fordi han fant en tenker som allerede hadde formulert mye av det han selv lenge hadde forsøkt å sette ord på. Dermed blir dette heller ikke en bok om Schopenhauer. Det blir en samtale mellom to mennesker som, til tross for avstanden i tid, deler den samme fascinasjonen for menneskets grunnvilkår.
Houellebecq lar Schopenhauer føre ordet. Han begynner med den berømte tanken om at verden alltid er vår forestilling, før refleksjonene beveger seg videre mot livsviljen, begjæret, kunsten og spørsmålet om hva som egentlig gjør et menneske lykkelig. Det slår meg hvor moderne mange av disse tekstene virker. Schopenhauer skriver om mekanismer som fortsatt preger livene våre: ønsket om alltid å eie litt mer, oppnå litt mer og bli litt mer enn vi allerede er.
Like interessant er det at han peker i en helt annen retning enn vår egen tids selvhjelpslitteratur. Lykken ligger ikke først og fremst i ytre suksess, men i karakter, helse, måtehold og evnen til å finne glede i de enkle tingene. Kunsten får en helt spesiell plass. Når vi virkelig lar oss oppsluke av et maleri, et musikkstykke eller en roman, frigjør vi oss – om enn bare for en kort stund – fra begjærets ustanselige krav. Det er en vakker tanke, og kanskje den delen av Schopenhauers filosofi som gjorde sterkest inntrykk på meg.
Etterordet av Hanne Herrmann binder boka fint sammen. Hun viser hvordan Schopenhauers tenkning kaster lys over hele Houellebecqs forfatterskap, og argumenterer overbevisende for at den franske forfatteren altfor ofte blir lest som en provokatør, når han i virkeligheten forsøker å beskrive verden slik han opplever den. Det er et perspektiv som gjorde at jeg fikk lyst til å vende tilbake til flere av romanene hans med nye øyne.
Da jeg lukket boka satt jeg igjen med følelsen av å ha blitt kjent med to tenkere, ikke bare én. Schopenhauer var langt mindre dyster enn jeg tenkte på forhånd, og Houellebecqs romaner fremstår faktisk i et ganske annet lys
Det er sjelden en bok på rundt hundre sider åpner så mange dører, men det gjør altså denne!
Utgitt på fransk: 1916
Originaltittel: En Présence de Schopenhauer
Utgitt på norsk: 2020
Forlag: Solum Bokvennen
Oversetter: Hanne Herrmann
Forord: Agatha Novak-Lechvalier
Etterord: Hanne Herrmann
Antall sider: 101
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







