Mellom drøm og virkelighet
Haruki Murakami er en av samtidens mest særpregede og internasjonalt anerkjente forfattere. Han er kjent for sin helt særegne blanding av det hverdagslige og det surrealistiske, hvor jazz, katter, ensomhet og parallelle virkeligheter ofte glir sømløst inn i hverandre. Murakamis romaner lar seg sjelden entydig forklare; de må snarere oppleves. «Kafka på stranden» regnes av mange som et av høydepunktene i forfatterskapet, og det med god grunn.
Romanen følger to parallelle fortellinger. Den ene handler om femten år gamle Kafka Tamura, som rømmer hjemmefra for å unnslippe en mørk profeti faren har uttalt: at Kafka skal drepe sin far og ligge med sin mor og søster. Under flukten havner han på et privat bibliotek i Takamatsu, hvor han møter den gåtefulle bibliotekaren Miss Saeki. Gradvis trekkes Kafka inn i en verden der minner, identitet og tid forskyves, og hvor grensene mellom det indre og det ytre blir stadig mer utydelige.
Den andre fortellingen følger den eldre mannen Nakata, som etter en uforklarlig hendelse i barndommen har mistet evnen til å lese og skrive, men som til gjengjeld kan snakke med katter. Nakatas reise utvikler seg til noe langt mer enn et tilsynelatende enkelt oppdrag med å finne bortkomne dyr. Etter hvert krysser de to historiene hverandre. Ikke nødvendigvis på et konkret, realistisk plan, men på et symbolsk og eksistensielt nivå, noe som er typisk Murakami.
Underveis møter vi en rekke bisarre og uforglemmelige elementer: fisk som faller fra himmelen, levende metaforer, vold, erotikk, musikk og litterære referanser. Likevel føles aldri romanen tilfeldig. Det er et tydelig driv i fortellingen, og Murakami holder oss lesere fast gjennom sin presise og samtidig drømmende prosa. Personskildringene er både varme, underfundige og ofte overraskende morsomme, selv når historien egentlig er svært alvorlig.
«Kafka på stranden» er en roman som åpner for mange tolkninger. Den kan leses som en moderne myte, en dannelsesroman, en psykologisk utforskning av identitet eller som en meditativ refleksjon over skjebne, fri vilje og ensomhet. Murakami gir ingen klare svar, og det er nettopp dette som gjør boka så fascinerende. Han overlater mye til oss lesere, og vi sitter igjen med følelsen av at ikke alt er ment å forstås rasjonelt.
For min del var dette nok en bekreftelse på Murakamis særegne styrke som forteller. Språket flyter lett, selv når innholdet er komplekst og gåtefullt. Det er en roman som suger deg inn, holder deg der og blir værende i tankene lenge etter at siste side er vendt. Dette er fantasifull, underlig, tidvis foruroligende og hele tiden drivende god litteratur.
Her blir det helt klart terningkast fem.
Utgitt: 2005
Originaltittel: 海辺のカフカ
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt av: Ika Kaminka
Forlag: Pax
Antall sider: 574
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
