Anmeldelse av «Fosterstilling» av Anne B. Ragde (2003)

Anne B. Ragde har et forfatterskap som spenner fra brede romaner til stramt komponerte noveller. Fellesnevneren er et skarpt blikk for menneskelige relasjoner, særlig der makt, avhengighet, skam og lengsel ligger tett på overflaten. I novellene får Ragde vist hva hun virkelig behersker: det konsentrerte, det usagte og de små øyeblikkene der noe avgjørende tipper, ofte uten at karakterene selv helt forstår det.

«Fosterstilling» er en novellesamling om mennesker som beveger seg på en knivsegg i sine egne liv. Her møter vi blant annet kvinnen som gjennomgår kunstig befruktning for å få sitt tredje barn, uvitende om at mannen hun deler livet med, ikke lenger elsker henne. Og kvinnen som innleder en samtale med en fremmed i en bar, og betror ham at hun er døende av kreft, samtidig som hun har bestemt seg for å holde sannheten skjult for sin nærmeste familie.

Dette er historier der avgjørende erkjennelser ofte kommer for sent eller aldri fullt ut. Ragde skriver frem mennesker i sårbare overgangsfaser, der tryggheten allerede er i ferd med å gli ut av hendene på dem. Det er lite dramatikk i det rent ytre, men desto mer som står på spill følelsesmessig.

Jeg er en relativt fersk Ragde-leser, men jeg vet at hun kan oppleves som noe ujevn. For meg fungerte denne novellesamlingen godt. Formatet kler fortellerstemmen hennes. Når hun holder seg til det konsentrerte, blir tekstene stramme, ubehagelige og tankevekkende, uten å overforklare eller ta sentimentale snarveier.

Novellene inviterer ikke til raske svar, men til ettertanke. Flere av dem ble sittende i meg etter endt lesning, særlig fordi de speiler situasjoner mange kan kjenne igjen i, om enn i mindre dramatisk form.

«Fosterstilling» kan leses som en samling tekster om menneskers behov for beskyttelse – fysisk, emosjonelt og eksistensielt. Tittelen peker mot en grunnleggende sårbarhet: ønsket om å trekke seg sammen, skjerme seg, overleve. Ragde viser hvordan dette behovet ofte kolliderer med virkeligheten, med relasjoner som er i ferd med å gå i oppløsning og med sannheter som ikke lar seg holde skjult.

Novellene er mørke, men ikke uten empati. Ragde dømmer ikke karakterene sine, men hun skåner dem heller ikke. Det gjør lesningen krevende og nettopp derfor interessant.

  • Utgitt: 2003
  • Forlag: Oktober forlag
  • Antall sider: 172

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese