Anmeldelse av «Hvermann» av Philip Roth (2000)

Om alderdommens prøvelser

Philip Roth var over sytti år gammel da han skrev «Everyman«. Etter et langt forfatterskap fylt av raseri, erotikk, satire og intellektuell uro, vendte han her blikket mot noe langt stillere og mer uunngåelig: kroppens sammenbrudd og livets endelighet. Roth hadde alltid skrevet om døden, men ofte indirekte, filtrert gjennom begjær, politikk og identitet. I «Hvermann» er det ingenting som skjermer. Her er det ikke ideologi, ikke jødiskhet og heller ikke Amerika som står i sentrum, men det universelle og brutale: det å bli gammel og det å dø.

Tittelen peker mot middelalderens moralspill «Everyman«, der mennesket kalles til regnskap når døden kommer. Roths roman er en moderne, sekularisert variant av den samme fortellingen. Det er ingen dommer, ingen gud, ingen forløsning – bare kroppen, minnene og regnskapet over et levd liv.

Vi følger hovedpersonen i boka fra hans oppvekst og frem til hans alderdom. Underveis i livet utsettes han for mange prøvelser. De fleste er langt på vei selvforskyldte. Døden er svært nærværende i hovedpersonens liv. Så mange mennesker som står ham nær dør at man faktisk kan si at dette – døden, forfallet og tapet – utgjør hovedtemaet i boka. Roth lar romanen åpne med en begravelse, og den sirkulære strukturen gjør at leseren hele tiden vet hvor dette ender. Spenningen ligger ikke i hva som skjer, men i hvordan det kjennes.

Det ene ekteskapet etter det andre ryker fordi hovedpersonen er notorisk utro. Og de nye kvinnene i hans liv er ikke nødvendigvis bedre enn de foregående. Heller tvert imot. Han erfarer at det er vanskelig å bygge et samliv utelukkende basert på erotisk tiltrekning, særlig når det er lite annet som binder ham og den utvalgte kvinnen sammen. Her er Roth nådeløs: erotikkens løfte om liv forvandler seg gradvis til tomhet, gjentakelse og tap. Kroppen som en gang var kilden til lyst og makt blir nå et problem, et prosjekt og en byrde.

Samtidig sliter han med den ene sykdommen etter den andre, og hans fysiske forfall finner han vanskelig å akseptere. Sykehusene, operasjonene, inngrepene og ventingen blir romanens egentlige rytme. Livet måles ikke lenger i år, men i kontroller, prøver og inngrep. Roth skriver om sykdom uten patos, men med en nesten skremmende presisjon: hvordan kroppen gradvis slutter å være et trygt hjem og blir en fremmed.

På grunn av hans valg gjennom livet forakter sønnene hans ham. Til slutt aner vi at han også forakter seg selv. Det er kanskje det mest smertefulle i boka: ikke at han dør, men at han lever lenge nok til å se sitt eget liv som en serie tapte muligheter og ødelagte relasjoner. Det finnes ingen dramatisk bot, ingen sen forsoning som rydder opp. Bare den stille vissheten om at tiden for å gjøre noe annet for lengst er forbi.

Humoren som gjennomsyret den fantastiske romanen «Portnys besværlige liv» er helt fraværende i denne boka. Like fullt er dette en nydelig og vakkert skrevet bok, som får en til å tenke på hva som virkelig er viktig når man på et eller annet tidspunkt skal se tilbake på sitt eget levde liv. «Hvermann» er ikke en moralpreken, men et slags speil: den tvinger leseren til å spørre hva slags spor et liv etterlater, i andres liv og i ens eget indre regnskap.

Som lydbok er den særlig sterk. Ola Furuseths oppleserstemme passet perfekt til boka: rolig, moden og uten melodrama. Han lar teksten puste, slik at stillhetene, pausene og de uuttalte er like viktige som ordene. Det gir romanen en nesten meditativ tyngde, som forsterker dens eksistensielle alvor.

«Hvermann» er kanskje en av Philip Roths mest ubarmhjertige bøker fordi den er så stillferdig. Den skriker ikke. Den konstaterer. Og i disse konstateringene ligger noe dypt rystende: at et helt liv, med alle sine begjær, feil, seire og tap, til slutt reduseres til en kropp som svikter og et sinn som må leve med minnene av det som ble.

Utgitt: 2000
Originaltittel: Everyman
Utgitt i Norge: 2006
Oversatt: Tone Formoe
Forlag:  Lydbokutvalget (Aschehoug sto bak papirutgaven)
Oppleser: Ola G. Furuseth
Spilletid:  3 t 57 min. (antall sider i papirutgaven: 155)