Anne B. Ragde har gjennom et langt forfatterskap vist en særlig interesse for mennesker som lever litt på utsiden av det etablerte. Hun skriver ofte om ensomhet, skam, fortrengning og relasjoner som aldri helt får puste.
«Dr. Zellwegers gave» hører hjemme nettopp her: en relativt kort roman, stramt komponert, med et eksistensielt alvor som bæres mer av indre bevegelser enn av ytre handling.
Lyder Madsen har levd et liv preget av orden, forutsigbarhet og kontroll. Følelser har hatt liten plass. Spontanitet enda mindre. Han har innrettet seg slik at tilværelsen kan holdes på armlengdes avstand; ryddig, oversiktlig og trygg.
Så rammer sykdommen. En svulst bak det ene øyet gjør at øyet må fjernes. Med ett mister Lyder ikke bare et sanseorgan, men også illusjonen om kontroll. Angsten for å miste synet på det andre øyet blir altoppslukende, og han går inn i en dyp personlig krise. Det som tidligere var en følelsesmessig innestengt person, blir nå nesten fullstendig låst.
Inn i dette trer den tyske legen Zellweger. Han skal lage Lyder Madsens nye glassøye, men gjør det klart at dette ikke bare er en teknisk prosess. Øyet må, som han sier, «fortjenes». Det som følger er en serie samtaler der Zellweger gradvis presser Lyder til å se tilbake på sitt eget liv: barndommen, forholdet til faren, de følelsesmessige avstengningene han har bygget opp gjennom årene.
Zellweger opptrer i praksis mer som terapeut enn lege. Gjennom stillferdige samtaler og en slags mild, men insisterende visdom, tvinges Lyder til å erkjenne sammenhenger han tidligere har nektet å se, både om seg selv og om hvordan han har valgt å leve.
Dette er en bok som i utgangspunktet er svært lettlest, både språklig og strukturelt. Tematikken er ikke ny. Krise, sykdom, og oppgjør med fortiden er kjent innenfor litteraturen, men den behandles nøkternt og uten store fakter.
Boka leses med en lavmælt autoritet som kler teksten godt. Dette gir Lyder Madsen tyngde, sårbarhet og et indre liv som ikke alltid er like tydelig i selve teksten. I dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at opplesningen løfter boka til å bli mer enn bare en tynn, lettlest roman om et i og for seg greit tema.
«Dr. Zellwegers gave» kan leses som en fortelling om syn, både i konkret og overført betydning. Det handler om å miste evnen til å se, men også om å ha levd et liv uten egentlig å ville se seg selv eller andre. Glassøyet blir et symbol: et kunstig blikk som først kan tas i bruk når hovedpersonen er villig til å erkjenne sine egne blindsoner.
Ragde er god til å skildre følelsesmessig forkrøpling uten å bli melodramatisk. Samtidig kan romanen oppleves noe skjematisk: Zellweger blir til tider mer en funksjon enn et fullt ut troverdig menneske, og samtalene har et tydelig pedagogisk preg. Det trekker noe ned.
Likevel har boka en ro og en ettertenksomhet som gjør den verdt å lese eller høre som lydbok. Den sier noe vesentlig om hva som skjer når et menneske mister det som har gitt livet struktur, og tvinges til å bygge noe nytt på et mer usikkert grunnlag.
- Utgitt: 2002
- Forlag: Lydbokforlaget
- Spilletid: 3 t 50 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
