Besettelsen etter den perfekte duft
Patrick Süskinds kanskje mest berømte roman utspiller seg i Paris på 1700-tallet, og åpner brutalt: Jean-Baptiste Grenouille kommer til verden blant fiskeslo og forråtnede dufter på markedet. Moren regner ham for dødfødt og forsøker å skjule ham, men han overlever. Dette blir hans første møte med verden, som et uønsket barn.
Grenouille vokser opp som en outsider. Han mangler noe helt fundamentalt: en egen kroppslukt. Samtidig har han en helt ekstrem luktesans. For ham er ikke verden slik den fremtrer for oss andre. Den er et mylder av dufter, nyanser, noter og avsky. Han navigerer etter nesen, og den fører ham inn i parfymens kunst.
Når han som ung mann oppdager duften av en jomfru som dør, skjer det en forvandling. Besettelsen etter å fange renheten og uskylden i duften tar fullstendig kontroll over ham. Jakten på den perfekte parfymen driver ham mot drap, og han går bokstavelig talt over lik for å nå sitt mål.
Det absurde ved handlingen blir aldri fjollete, for Süskind pakker det inn i en rått fascinerende historie om genialitet og galskap. Boka stiller ubehagelige spørsmål om menneskelighet: Er Grenouille et monster fordi han dreper, eller er han et produkt av en verden som aldri har gitt ham kjærlighet, lukt og identitet?
Romanen er dessuten et intenst sanseverk. Språket er så rikt og så presist at man nesten føler man selv står midt i stanken av Paris på 1700-tallet – eller blir blendet av den fullkomne duften Grenouille forsøker å skape.
Jeg har sett filmen, og den var svært god. Under lesningen av boka kjente jeg litt på at det var litt synd at jeg kjente historien på forhånd, for jeg visste jo hvordan det ville gå til slutt. Boka er nemlig en drivende spenningsroman, en psykologisk studie og et stilistisk mesterverk på én og samme tid. Den er mørk, intelligent og helt unik. Jeg var fengslet fra første side.
Utgitt på norsk: 1986
Utgitt på tysk: 1985
Forlag: Aschehoug
Originaltittel:»Das parfüm. Die Geschichte eines Mörders»
Antall sider: 227
