Anmeldelse av «De krenkede – historier fra Tsjetsjenia» av Åsne Seierstad (2007)

Om barna i Tsjetsjenia

Åsne Seierstad (f. 1970) er en av Norges mest kjente journalister og forfattere, kjent for sine dokumentariske bøker fra krigs- og konfliktområder. Hun har blant annet skrevet «Bokhandleren i Kabul» (2002), «Hundre og én dag» (2003) og senere «To søstre» (2016). Felles for bøkene hennes er at hun gir stemme til mennesker som ofte ellers ikke blir hørt, og at hun skriver med en kombinasjon av journalistisk nøkternhet og litterær innlevelse. Samtidig er hun en forfatter som vekker debatt. Hun er blitt kritisert for metode og for å «utlevere» sine kilder, men har også fått ros for å belyse skjebner og virkeligheter som ellers ville blitt oversett.

I «De krenkede» reiser Seierstad inn i Tsjetsjenia, et område herjet av to brutale kriger på 1990- og 2000-tallet. Hun møter barnehjemsbarn som er ofre for en krig som har vart i mange år. Alle har mistet sine nærmeste. Vi møter den ene mer tragiske skjebnen etter den andre: barn som aldri kommer til å bli veltilpassede individer i samfunnet, barn som har sett og opplevd så mye grusomhet at det nesten er umulig å fatte. Mange har blitt seksuelt misbrukt, og de kriminelle handlingene har nærmest druknet i alt det andre som skjer i landet. Ingen stiller opp for dem – det handler rett og slett om å overleve på best mulig måte.

Gjennom disse møtene viser Seierstad et Tsjetsjenia som fortsatt bærer på dype sår etter krigene, et samfunn der vold, frykt og stillhet preger dagliglivet. Hun skriver nært og levende om barnas erfaringer, men setter dem også inn i en større sammenheng: den russiske hærens brutalitet, opprørernes vold og et samfunn der de svakeste betaler prisen.

Så vidt jeg vet er det ingen som tidligere har skrevet disse barnas historie på denne måten. All ære til Seierstad som faktisk har gjort det! Jeg blir en smule provosert over alle hatutfallene mot henne og hennes forfatterskap. Det er lett å kritisere, men langt vanskeligere å faktisk reise inn i et konfliktområde og gi stemme til dem som ingen ellers lytter til.

Dette er en bok som ikke slipper taket. Den er vond å lese, men viktig. Den minner oss om at bak alle krigsnyheter finnes enkeltmennesker, og at barna alltid er de som rammes hardest.

Hvis du har lyst til å lese mer om forholdene i Tsjetsjenia, anbefales også novellesamlingen «Kuntas skygge» av Musa Mutaev.

Utgitt: 2007
Forlag: Cappelen
Antall sider: 383