Det er noe med Erlend Loe som treffer meg hver gang, nettopp fordi han kombinerer det tilsynelatende lettvinte med et ganske nådeløst blikk på menneskelig utilstrekkelighet. Erlend Loe har en egen evne til å skrive frem karakterer som famler, lyver, forenkler og roter det til for seg selv, ofte i beste mening, og som likevel fremstår ubehagelig gjenkjennelige. «Fakta om Finland» hører til blant de mer rendyrkede prosjektene i forfatterskapet hans, og er etter min mening en bok som kommer aller best til sin rett som lydbok.
Papirutgaven ble opprinnelig utgitt i 2001, mens lydboka kom senere. Lydbokutgaven er gitt ut på Fono Forlag, er lest av Per Frisch, og har en spilletid på 6 timer og 50 minutter. Jeg kan godt se for meg at det ville vært temmelig slitsomt å lese denne boka i trykt form. Som lydbok derimot, er den en ren fornøyelse – nettopp på grunn av opplesningen. Per Frisch holder et heseblesende tempo gjennom hele boka, og både stemmen, rytmen og energien hans passer forbausende godt til Loes tekst. De to kler rett og slett hverandre.
Utgangspunktet for fortellingen er, som så ofte hos Loe, enkelt og absurd på samme tid. Vi følger en mann som ved hjelp av en rekke løgner sikrer seg et oppdrag han overhodet ikke er kvalifisert for: å lage en informasjonsbrosjyre om Finland, ment å lokke nordmenn til å reise dit. Problemet er bare at han hater vann, misliker forandring og aldri har satt sin fot i Finland. Det han har å bygge på, er klisjeer, løse forestillinger og egne fordommer og en betydelig grad av selvbedrag.
Mens han forsøker å få brosjyren til å ta form, dras vi med inn i tankestrømmene hans. Det er en indre monolog full av digresjoner, angst, irritasjon, småligheter og desperate forsøk på å skape orden i kaoset. Han tenker om finnene, om seg selv, om verden, og ikke minst om alt som kan gå galt. At det hele må ende i katastrofe, ligger som en underliggende visshet gjennom hele boka, og det er nettopp denne uunngåeligheten som gjør teksten så morsom.
For meg er humoren i «Fakta om Finland» både høylytt og subtil på samme tid. Jeg ler av tempoet, av overdrivelsene og av det absurde prosjektet. Samtidig kjenner jeg et lite stikk av gjenkjennelse. Dette er en bok om å late som, om å bli avslørt, og om frykten for å ikke strekke til, pakket inn i et komisk språk som gjør det mulig å le av noe som i bunn og grunn er ganske ubehagelig.
Som lydbokopplevelse er dette noe av det mest vellykkede jeg har hørt av Loe. Per Frischs opplesning forsterker stresset, tankekaoset og den maniske energien i teksten. Jeg er ganske sikker på at mye av min begeistring for boka nettopp henger sammen med dette formatet. Her er lydboka ikke bare et alternativ, men den beste måten å møte teksten på.
Den som ikke trekker på smilebåndet av «Fakta om Finland«, eier etter min mening ikke humor. Det er kanskje en dristig påstand, men jeg står for den. Dette er en bok som er intenst morsom, men også presist ubehagelig, slik Erlend Loe ofte er på sitt beste.
Utgitt: 2001
Forlag; Fono forlag
Spilletid: 6 t 50 min.
