Anmeldelse av «Børn av tiden» av Knut Hamsun (1913)

Når gamle maktstrukturer slår sprekker

«Børn av tiden» er den første av de to Segelfoss-romanene, og fungerer som et presist tidsbilde av et samfunn i overgang. Handlingen er lagt til den nordnorske bygda Segelfoss mot slutten av 1800-tallet, i en periode der gamle føydale strukturer er i ferd med å miste grepet, og nye økonomiske krefter presser seg frem.

Herren på Segelfoss, Willats Holmsen, har lenge vært bygdas ubestridte maktperson. Han eier jorda, pengene og dermed også definisjonsmakten. Privat er han imidlertid ulykkelig gift, og ekteskapet fremstår mer som en tom institusjon enn som et fellesskap.

Men tiden arbeider mot ham. Samfunnet er i ferd med å endre karakter. Jordbruket mister sin enerådende posisjon, og industrien gjør sitt inntog. Husmenn begynner så smått å bli jordeiere, og Holmsens sosiale og økonomiske overtak er ikke lenger like selvsagt.

Da Thobias Holmengrå vender tilbake fra Mexico – rik, selvsikker og full av planer – settes utviklingen for alvor i gang. Han etablerer virksomheter, investerer og tenker fremover på en måte Holmsen ikke makter. Holmengrå er oppkomlingen som rokker ved alt det bygda hittil har tatt for gitt om rang, respekt og makt.

Med Holmengrås inntreden forsterkes følelsen av at en epoke går mot slutten. Gamle normer utfordres, og det blir stadig tydeligere at det ikke lenger er slekt, men kapital og handlekraft, som avgjør hvem som betyr noe.

Hamsun er bitende sarkastisk i sin skildring av Willats Holmsen. Han avslører med stor presisjon hvordan Holmsen krampaktig forsøker å skjule at økonomien er anstrengt, og hvor redd han er for å miste sin posisjon i lokalsamfunnet. Frykten for forfall og betydningsløshet gjennomsyrer hele figuren.

Inn i dette persongalleriet flettes også flere bipersoner som bidrar til både dybde og humor. Særlig morsom er skildringen av jomfruen i Holmsens husholdning, med sin skarpe tunge og klare blikk for herskapets svakheter.

Selv om «Børn av tiden» ikke regnes blant de aller mest sentrale verkene i Hamsuns forfatterskap, mener jeg den fortjener langt større oppmerksomhet enn den ofte får. Den legger et solid fundament for «Segelfoss by«, og gir et nyansert og ironisk bilde av et samfunn i brytningstid.

Lydbokutgaven løfter opplevelsen ytterligere. Nils Johnson er på sitt mest glitrende her, og treffer både ironien, tempoet og de psykologiske nyansene i teksten.

For meg fortjener boka terningkast fem.

Opprinnelig utgitt: 1913
Lydbok innspilt: 2008
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t 56 min.