Anmeldelse av «Segelfoss by» av Knut Hamsun (1915)

Når penger tar maktens plass

«Segelfoss by» er fortsettelsen av «Børn av tiden«, og sammen danner de to romanene et bredt og skarpt portrett av et samfunn i voldsom omforming. Handlingen er lagt til den fiktive bygda Segelfoss i Nord-Norge rundt århundreskiftet, i en tid der gamle klasseskiller er i ferd med å smuldre opp og erstattes av nye.

Der «Børn av tiden» viste hvordan føydale strukturer mistet grepet, tar «Segelfoss by» dette enda et skritt videre. Her er det ikke lenger slektsnavn og gammel byrd som avgjør hvem som rår, men kapital, handlekraft og evne til å posisjonere seg i det nye samfunnet.

I den første romanen seiler industripioneren og gründeren Thobias Holmengraa forbi Holmsen-dynastiet og blir bygdas mektigste skikkelse. I «Segelfoss by» flyttes maktens sentrum igjen. Nå er det Theodor på Bua som klatrer på den sosiale rangstigen og befester sin posisjon blant dem man må regne med.

Samtidig vokser det frem en ny middelklasse representert ved bygdas lege, advokat og andre profesjoner som følger i byens kjølvann. Segelfoss endrer status fra bygd til by, og det er denne transformasjonen som er romanens egentlige hovedtema.

Med bystatusen følger kapitalismen. Makten, som tidligere var konsentrert rundt Segelfoss gods og noen få hender, blir nå spredt på flere, men den blir ikke nødvendigvis klokere fordelt. Hamsun er nådeløs i sin skildring av hvordan mennesker forandres idet de får makt. Hovmod, selvhøytidelighet og mangel på ydmykhet er blant egenskapene som får gjennomgå.

Jeg opplevde at Hamsun latterliggjør både de nye makthaverne og de gamle familiedynastiene. Derfor har jeg alltid funnet det noe urettferdig når han kritiseres for å være fiendtlig til arbeiderklassens fremvekst. Det er ikke klasse i seg selv som er målet for satiren. Derimot er det menneskelig forfengelighet og maktmisbruk, uansett avsender.

Og finnes det egentlig noe mer narraktig enn mennesker som tar seg selv altfor høytidelig? Mange ganger satt jeg og humret over de bitende, sarkastiske portrettene av nettopp slike skikkelser.

«Segelfoss by» er en roman med stort overblikk og skarp penn. Den viser hvordan samfunnsendringer ikke bare omformer strukturer, men også menneskesinn, og hvordan nye hierarkier raskt kan bli like stive som de gamle.

Lydbokutgaven er, som så ofte med Hamsun, løftet av Nils Johnson, som leser med presisjon, humor og rytme. Opplesningen gir teksten ekstra liv og tydeliggjør ironien som ligger i språket.

For meg er dette en roman som fortjener terningkast fem.

Utkom første gang: 1915
Lydboka er innspilt: 2009
Oppleser: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 11 t 42 min.

1 hendelser på “Anmeldelse av «Segelfoss by» av Knut Hamsun (1915)”

  1. Tilbakeping: Anmeldelse av «Børn av tiden» av Knut Hamsun (1913) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese