Anmeldelse av «Tjen folket!» av Yan Lianke (2008)

Erotisk satire under Maos portrett

Yan Lianke (født 1958) er en av de mest kontroversielle og nyskapende forfatterne i moderne kinesisk litteratur. Han er kjent for å skrive satirisk, grovt og respektløst om makt, ideologi og autoriteter, ofte med store personlige kostnader. Flere av bøkene hans er blitt sensurert eller forbudt i Kina, nettopp fordi han våger å latterliggjøre det som ellers behandles med andektig alvor.

«Tjen folket!» fra 2008 er et godt eksempel på dette. Det er en kort roman, men sprengladet med provokasjon, erotikk og politisk satire.

Handlingen er lagt til slutten av 1960-tallet, under kulturrevolusjonen. Soldaten Wu Dawang er ulykkelig gift og tjenestegjør i en liten militærforlegning, blant annet som kokk for leirsjefen. Leirsjefen er sjelden til stede. Hans unge og vakre kone er derimot konstant hjemme, og hun er dødelig lei.

Det tar ikke lang tid før det blir klart hva hun forventer av Dawang. Det er ikke mat hun er ute etter. Og Dawang, som både er lavt rangert og fullstendig uten makt, forstår raskt at han i realiteten ikke har noe valg. Med samvittigheten i opprør havner han i rollen som elsker, en rolle han etter hvert går inn i med stadig mindre motstand. For elskerinnen er alt hans kone ikke er: levende, begjærlig, krevende.

Kravene om seksuell tilgjengelighet kommer tettere og tettere. Forholdet eskalerer. Men som i alle forhold basert på makt og forbud, avtar også begjæret over tid.

Det virkelig originale – og grenseløse – i romanen oppstår når elskerne oppdager hvordan lidenskapen kan gjenopplives. Ved å knuse, vandalisere og seksuelt krenke symboler knyttet til Mao og revolusjonen, blusser begjæret opp igjen.

Yan Lianke kobler erotikk direkte til politisk blasfemi. Det er både absurd, provoserende og forbløffende effektivt. Mao-portretter, sitatbøker og revolusjonære slagord blir sexleketøy i et maktspill som gjør narr av hele den ideologiske overbygningen.

Men heller ikke dette kan vare. Alt har en ende – også dette forholdet.

«Tjen folket!» er en sjelden kombinasjon av grov erotikk og sylskarp politisk satire. Det er en bok som er lett å lese, men umulig å overse. Bak det fornøyelige og nesten farseaktige ligger en nådeløs kritikk av et system der kroppen, begjæret og individet fullstendig underordnes ideologien.

Jeg har aldri lest noe lignende innen kinesisk litteratur. Romanen bryter totalt med forestillingen om det høytidelige, dydige og disiplinerte revolusjonssamfunnet, og den gjør det med latter, erotikk og respektløshet.

Dette er en bok man bare må gi seg hen til.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Wei renmin fuwu
Oversatt: Brit Sæthre
Forlag: Font
Antall sider: 186