Å trekke seg unna verden
Ragnar Hovland (1952) er kjent for sin lakoniske humor, sitt presise språk og sin evne til å skildre mennesker som står litt på siden av fellesskapet. Han har skrevet både for voksne og for unge lesere, og ofte beveger forfatterskapet seg i et grenseland mellom det alvorlige og det absurd-hverdagslige. «Fredlaus» er en bok som nettopp befinner seg i dette grenselandet.
I åpningsscenen får Anders vite at foreldrene skal skilles. Beskjeden treffer ham hardt, og han bestemmer seg for å bryte helt med dem. Han vil aldri mer ha noe med foreldrene å gjøre, og flytter ut i villmarken – nærmere bestemt inn i huset til Dobbel-Aksel, mannen som tok sitt eget liv for noen år siden.
I utgangspunktet fremstår tilværelsen i skogen som et valg om full tilbaketrekning. Etter hvert trenger likevel omverdenen seg på. Det finnes også reelle farer der ute. En natt våkner Anders av at noen ungdommer vandaliserer huset og knuser rutene. I panikk skyter han et skudd i lufta, og ungdommene flykter, overbevist om at det er Dobbel-Aksel som går igjen.
Månedene går. Mat, ved og penger tar gradvis slutt, og spørsmålet melder seg stadig tydeligere: Hvordan skal han egentlig klare seg alene ute i ødemarken?
«Fredlaus» er uten tvil svært godt skrevet. Språket er konsentrert, stemningsfullt og typisk Hovlandsk i sin nøkternhet. Likevel opplevde jeg boka som litt søkt. Fortellingen gir få holdepunkter for å forstå hovedpersonens situasjon fullt ut.
Da det etter hvert gikk opp for meg at dette er en bok skrevet for ungdom, falt enkelte brikker på plass. Samtidig reiser det nye spørsmål. Som leser får vi ikke vite hvor gammel Anders egentlig er, eller hvorfor ingen voksne forsøker å hente ham tilbake, om ikke annet med tanke på skoleplikt og ansvar. Denne tausheten gjorde det vanskelig for meg å gripe hva forfatteren ønsket å formidle.
Boka kan minne litt om Erlend Loes «Doppler«, som også handler om å melde seg ut av det konvensjonelle livet og trekke seg tilbake i naturen. Men der stopper likheten. I «Fredlaus» blir isolasjonen mer gåtefull enn frigjørende, og jeg ble sittende igjen med flere ubesvarte spørsmål enn innsikter.
«Fredlaus» er en bok med et sterkt utgangspunkt og et gjennomarbeidet språk, men som for meg aldri helt fant sin retning. Den åpner for mange tolkninger, men gir få ankerfester. Kanskje er det nettopp dette som er meningen – men som leser savnet jeg en tydeligere forståelse av både hovedpersonen og prosjektet som helhet.
Utgitt: 2007
Forlag: Samlaget
Spilletid: 4 t 2 min.
