Når man vil ut av sitt eget liv
«Innocentia park» er en roman om midtlivskrise, men også om det øyeblikket der livet nekter å la deg melde deg ut. Ambjørnsen tar utgangspunkt i et klassisk vendepunkt: Hovedpersonen Thomas Mader er ferdig. Ferdig med ekteskapet, ferdig med sønnen, ferdig med sitt eget liv som eiendomsmagnat. Trettheten er ikke dramatisk. Den er bare gjennomgripende, nesten tom.
Han bestemmer seg for å selge firmaet sitt. Og han begynner å gå. Som om bevegelse i seg selv kan bli en vei ut.
Mens Thomas er i ferd med å realisere drømmen om å forlate sitt gamle liv, skjer det uventede. Sønnen havner i koma under et opphold i Málaga. Nesten samtidig forsvinner en ung gutt i Innocentia Park.
Dermed må fluktfantasien settes på vent. Thomas tvinges tilbake. Ikke bare til familien, men til et ansvar han trodde han kunne legge fra seg. Ambjørnsen lar handlingen bevege seg i skjæringspunktet mellom det private sammenbruddet og det kollektive ubehaget som oppstår når et barn forsvinner. Det er effektivt og urovekkende, uten at romanen tipper over i kriminalromanens dramaturgi.
Ambjørnsen skriver som vanlig svært godt. Det som slo meg denne gangen, var at hovedpersonen er mindre kynisk enn mange av hans tidligere romanfigurer. Thomas Mader lyver riktignok, og han dekker over og skylder på andre, men han er ikke gjennomført usympatisk. Tvert imot gir denne mildheten ham et menneskelig preg som gjør det lettere å leve seg inn i konflikten hans.
Den mørke humoren er fortsatt der, men den er mer dempet. Ikke borte, men bare mer moden. Romanen er mindre rå enn «Natt til mørk morgen«, og den er mer ettertenksom.
Lydbokutgaven fortjener å nevnes spesielt. Mads Ousdal er en av de virkelig gode oppleserne. Han gir Thomas Mader akkurat den blandingen av distanse, tretthet og sårbarhet som teksten trenger. Opplesningen er lavmælt, men presis og den kler Ambjørnsens tekst svært godt.
«Innocentia park» er ikke en roman om forløsning. Den handler ikke om å finne seg selv, men om å bli stoppet før man forsvinner helt. Om å bli tvunget til å se sitt eget liv i øynene, også når det ikke finnes noen enkel vei videre.
For meg er dette Ambjørnsen i et roligere, mer reflekterende spor og det fungerer svært godt.
Utgitt: 2004
Lydboka er innspilt: 2004
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Mads Ousdal
Spilletid: 8 t 8 min.
