Anmeldelse av «Nobels testamente» av Liza Marklund (2006)

Når sannheten må forties

Liza Marklund er en av de mest sentrale skikkelsene i moderne nordisk krim, særlig kjent for serien om journalisten Annika Bengtzon. Med bakgrunn som journalist har Marklund et skarpt blikk for forholdet mellom presse, makt og etikk, og romanene hennes kretser ofte rundt nettopp spenningen mellom offentlighetens rett til informasjon og de begrensningene som legges på sannheten. «Nobels testamente» er en roman der disse temaene står helt sentralt.

Journalisten Annika Bengtzon blir øyenvitne til drapet på Nobelkomiteens leder, Caroline von Behring. Morderen slipper unna, men Annika rekker å få med seg noen avgjørende detaljer: morderen er en kvinne og hun har helt spesielle øyne.

Til Annikas store frustrasjon blir hun pålagt munnkurv. Av hensyn til etterforskningen og politiske interesser kan avisen hun jobber for ikke skrive om drapet. Saken forblir uoppklart, og stillheten rundt mordet varer i måneder.

Etter hvert begynner Annika å undersøke saken på egen hånd. Sporene leder henne mot Nobels testamente, og hun stiller seg spørsmålet om hvorfor Caroline von Behring ikke virket overrasket idet hun ble skutt. Kjente hun morderen? Og i så fall – hvorfor?

Jo dypere Annika graver, desto tydeligere blir det at hun selv er i fare. Samtidig settes privatlivet under press. Ekteskapet knirker i grunnvollene, og belastningen av både yrkesrollen og trusselbildet tærer på henne.

«Nobels testamente» tar opp interessante og alvorlige problemstillinger, særlig knyttet til makt, lojalitet og grensene for journalistisk arbeid. Spørsmålet om hvem som kontrollerer sannheten og hvem som tjener på at den holdes skjult, gir romanen en tydelig samfunnsmessig ramme.

Samtidig opplevde jeg at det tok relativt lang tid før spenningen virkelig tok seg opp. Dette gjør at helhetsopplevelsen blir noe ujevn. Når romanen først får fart, fungerer den godt, men oppbygningen er mer langsom enn i flere av Marklunds andre bøker.

Språklig er boka solid, og Annika Bengtzon fremstår som en kompleks og troverdig hovedperson, fanget mellom yrkesetikk, personlig frykt og private konflikter. Lydbokutgaven løftes også av Lena Meieran, som er en svært god og nyansert oppleser.

«Nobels testamente» er en roman med et sterkt utgangspunkt og viktige temaer, selv om spenningen bruker tid på å sette seg. Likevel er dette en bok som gir innsikt i maktens lukkede rom og journalistikkens begrensninger, og som står støtt som en del av Annika Bengtzon-serien.

Originaltittel: Nobels testamente
Utgitt på svensk: 2006
Utgitt på norsk: 2006
Forlag: Pirat (Vigmostad & Bjørke har overtatt rettighetene)
Spilletid: 13 t 30 min.
Serie: Annika Bengtzon-serien