To historier om kjærlighet, tap og sammenflettede liv
Michael Ondaatje (1943) er en kanadisk forfatter og poet som har markert seg internasjonalt med en sjangeroverskridende stil og poetisk prosa. Han er kanskje best kjent for «The English Patient«, som også ble en prisvinnende film, men hele hans forfatterskap preges av en utforsking av minner, identitet og kjærlighetens mange former. Ondaatje skriver gjerne historier der tid, karakterer og perspektiver glir inn i hverandre, og dette med en rytme som ofte står nærmere dikt enn tradisjonell fortellerkunst.
«Annas bok» utspiller seg delvis på en gård i California på 1970-tallet. Her møter vi en far, hans biologiske datter Anna og adoptivdatteren Claire. Begge jentene har mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop, som mistet foreldrene sine under dramatiske omstendigheter, er også en del av dette husholdet, og faren har i praksis blitt hans verge.
Når Anna og Coop kommer i 16-årsalderen, utvikler det seg et lidenskapelig forhold mellom dem. Den dagen faren oppdager de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter Anna fra seg, og Coop flykter fra stedet. Kun Claire blir igjen, men denne hendelsen, så skjellsettende som den er, nevnes aldri med et ord mellom far og datter i årene som følger. Anna reiser til Frankrike, og livene går hver sin vei.
Mange år senere møter Claire plutselig Coop igjen. Hans liv har siden vært preget av heroinavhengighet og de harde konsekvensene av dette, et forlis som har kostet ham dyrt og formet ham på måter ingen av dem kunne forutse.
Like uventet som den første historien tar slutt, begynner en helt ny fortelling i boka. Denne gangen er det den fattige, analfabetiske Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige som står i sentrum. Ondaatje lar denne nye historien få mye plass, med sitt helt eget persongalleri, sine egne konflikter og sin egen tone.
Ondaatjes språk er som alltid godt og ofte poetisk. Det er ingen tvil om at han behersker prosaens klangbunn. Beskrivelsene er levende, personskildringene når ofte inn under huden, og han har en evne til å la detaljer stå som små metaforer for større temaer: kjærlighet, sorg, savn, skyld og tilgivelse.
Samtidig slet jeg med den overordnede strukturen i romanen. De to hovedhistoriene – Annas/C oops og Romans/Mari e-Neiges – fremstår til tider så distinkte at jeg ventet på en tydeligere forbindelse mellom dem. Mot slutten er det noen løse tråder som skimtes, men for meg var de ikke sterke nok til å gi opplevelsen en helhetlig form. Det føltes som om to forskjellige romaner var forsøkt sydd sammen med et skjørt narrativt bånd.
Det er også en utfordring at det emosjonelle tyngdepunktet i hver enkelt historie aldri helt får det rommet jeg hadde ønsket. Den første historien rører ved sterke temaer: ungdommens lidenskaper, familiære brutte bånd, hukommelsens spor, men ender mer i refleksjon enn i følelsesmessig klimaks. Den andre historien introduserer nye stemmer og konflikter, men deres møte med den første handlingen er så vagt antydet at båndene aldri griper inn i hverandre med den nødvendige tyngden.
På tross av dette, mener jeg at Ondaatjes prosa er verdt å lese. Hans blikk for mennesker, for øyeblikk som bærer mer enn de først gir seg ut for, er tydelig gjennom hele boka. Utfordringen ligger mer i hvordan romanens to deler settes sammen, enn i kvaliteten på selve språket eller de enkelte sekvensene.
Originaltittel: Divisadero
Utgitt på engelsk: 2007
Norsk utgave: 2007
Forlag (norsk): Aschehoug
Oversetter: Ingrid Haug
Antall sider: 300
