Anmeldelse av «Holocaust» regissert av Marvin J. Chomsky (1978)

Jødeforfølgelse og motstandskamp i Tyskland

Da jeg så denne 7,5 timer lange mini-TV-serien våren 2009, var det nøyaktig 30 år siden sist jeg så den. Og det var med ganske andre øyne jeg så den nå.

Da serien kom på slutten av 1970-tallet, gjorde den et voldsomt inntrykk på svært mange mennesker. Den var med på å bringe Holocaust inn i stuene til folk på en måte få filmer og serier hadde gjort tidligere. Og selv om mye har blitt laget siden, har denne serien fremdeles en egen kraft.

Vi følger den jødiske familien Weiss i Berlin på 1930-tallet. Familien er velintegrert og høyt ansett. Faren er lege og driver allmennpraksis, mens moren Berta holder familien samlet. Sammen har de barna Karl, Rudi og Anna.

I åpningsscenen befinner vi oss i bryllupet mellom Karl og den ikke-jødiske Inga i 1935.

Det er ennå mulig å tro at livet skal fortsette som før.

Men gradvis strammes nettet rundt dem. Nye restriksjoner innføres. Eiendom konfiskeres. Jøder mister rettigheter, deporteres og forsvinner.

Parallelt følger vi den ariske familien Dorf.

Juristen Erik Dorf er i utgangspunktet ingen overbevist nazist. Han er arbeidsledig, usikker og ganske alminnelig. Da han får jobb under Reinhard Heydrich, trekkes han gradvis inn i systemet. Med årene utvikler han seg til å bli en skruppelløs medløper og massemorder.

Ikke minst spiller kona en rolle i denne utviklingen. Hun er sterkt antisemittisk og svært opptatt av ektemannens karriere og status. Etter hvert forsvinner all moralsk motstand hos Dorf, og utviklingen hans blir nærmest en studie i ondskapens natur.

Samtidig gjennomgår familien Weiss den ene tragedien etter den andre. Karl sendes til Buchenwald. Faren deporteres til Warszawa. Resten av familien mister hjemmet sitt. Hendelsene blir stadig mørkere og mer brutale. Selv om hovedpersonene er fiktive, er det som skjer historisk reelt nok.

Det tredje riket hadde ikke plass til jøder, homofile, sigøynere, psykisk syke eller andre som ble ansett som «undermennesker». Hele grupper mennesker skulle fjernes. Det er vanskelig å ta inn over seg.

Serien er dypt rystende, ikke bare på grunn av grusomhetene som skildres, men fordi den viser hvor gradvis alt skjer. Hvordan vanlige mennesker venner seg til det utenkelige. Og kanskje er det nettopp derfor serien fortsatt er viktig. For historien gjentar seg. Siden denne serien ble laget, har verden opplevd nye folkemord – også i det såkalte siviliserte Europa. Det gjør ikke denne historien mindre relevant.

Det mest skremmende ved «Holocaust» er kanskje ikke de åpenbare monstrene, men hvordan serien viser at ondskap ofte vokser frem gradvis. Erik Dorf starter ikke som massemorder. Han er opportunistisk, usikker og ambisiøs. Litt etter litt flytter grensene seg, til han til slutt er fullstendig moralsk avstumpet. Serien illustrerer dermed noe grunnleggende ubehagelig: at vanlige mennesker kan bli medløpere dersom systemet rundt dem gjør det mulig – og dersom de selv har noe å vinne på det.

Samtidig fungerer familien Weiss som et bilde på hvordan helt vanlige liv brytes ned bit for bit. Det skjer ikke på én gang, men gjennom stadig nye små inngrep, nye lover og nye begrensninger. Nettopp derfor blir serien så sterk.

  • Produksjonsår: 1978
  • Nasjonalitet: USA
  • Format: Mini-TV-serie
  • Sjanger: Historisk drama
  • Spilletid: ca. 7,5 timer
  • Skuespillere: Meryl Streep, James Woods, Michael Moriarty, Joseph Bottoms m.fl.
  • Tema: Holocaust, nazisme, medløperi, motstand og folkemord

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese