Et historisk dokument
I «Et lykkebarn» forteller Thomas Buergenthal sin egen historie fra andre verdenskrig og årene som fulgte. Som jøde ble han, sammen med foreldrene, internert i Auschwitz. Minnene er delvis fragmenterte og preget av fortrengning, men Buergenthal lykkes likevel i å gi et sterkt og levende vitnesbyrd om hva han opplevde – sett med et barns blikk.
Bare ti år gammel ble han skilt fra foreldrene og overlatt til seg selv. At han overlevde Holocaust, skyldes en rekke tilfeldigheter, flaks og andres hjelp, noe han selv er svært bevisst på. Men krigens slutt innebar ingen umiddelbar trygghet. Europa lå i ruiner, og også i fredstid var sult, kaos og varemangel en del av hverdagen. At Buergenthal i det hele tatt overlevde denne perioden, henger blant annet sammen med hjelp fra nordmannen Odd Nansen, som reddet livet hans i de uoversiktlige årene etter freden.
Buergenthals livshistorie stopper imidlertid ikke med overlevelse. Han viet hele sitt voksne liv til kampen for menneskerettigheter, og ble senere dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. I denne rollen har han stått tett på nyere historiske traumer, som folkemordet i Rwanda og krigene på Balkan. Dette er erfaringer som gir boken et ekstra lag av tyngde og ettertanke.
Det som gjør «Et lykkebarn» særlig sterk, er tonen. Dette er ikke en bok skrevet for å nøre opp under hat eller hevn, men et tydelig innlegg for forsoning, rettsstat og menneskelig verdighet. Buergenthal insisterer på betydningen av rettigheter, ansvar og medmenneskelighet, også etter det verste.
Jeg har lyttet til lydbokutgaven, nydelig lest av Trond Brænne, som formidler teksten med ro, verdighet og nødvendig alvor.
Dette er en viktig bok – både som historisk dokument og som et sterkt menneskelig vitnesbyrd. Anbefales varmt.
- Utgitt på tysk: 2007
- Originaltittel: Ein Glückskind
- Utgivelsesår (norsk): 2008
- Forlag: Lydbokforlaget
- Oversetter: Erik Ringen
- Oppleser: Trond Brænne
- Spilletid: 6 t 42 min.
