Anmeldelse av «La meg synge deg stille sanger» av Linda Olsson (2006)

Om sorg, smerte og et uventet vennskap

Linda Olsson er født i Sverige, men bosatt på New Zealand, og har markert seg som en forfatter med en særegen, stillferdig stemme. Hun skriver ofte om sorg, tap og mellommenneskelige relasjoner, og lar natur, årstider og små hverdagslige øyeblikk speile det indre livet hos karakterene sine. Romanene hennes er lavmælte i formen, men rommer sterke følelsesmessige erfaringer, fortalt med stor varsomhet og respekt for det usagte.

Veronika ankommer en liten bygd i Sverige tidlig på våren. Hun er forfatter og håper å finne ro til å skrive, men hun bærer også på en stor sorg hun ennå ikke har maktet å dele med noen. Hun kommer ikke bare for å arbeide, men for å være i fred, og kanskje også for å overleve det som har skjedd.

I nabohuset bor den eldre og svært ensomme Astrid. Alle i bygda tror de vet hvem hun er, men egentlig vet de ingenting. Hun blir oppfattet som en merkelig kvinne, omtalt bare som «heksa», en som står utenfor fellesskapet og som ingen egentlig bryr seg om å bli kjent med.

Ingen skulle tro at disse to kvinnene har noe felles. Likevel vokser det frem et dypt og varmt vennskap mellom dem. Gjennom en vår og en sommer avdekker de lag på lag av sine hemmeligheter for hverandre, i et tempo som føles både naturlig og nødvendig.

Det som først og fremst bergtok meg med denne boka, er beskrivelsen av de forsiktige skrittene den unge forfatteren og den eldre kvinnen tar i møte med hverandre. Ingenting forhastes. Tilliten bygges langsomt. Selv om mange kanskje vil beskrive den eldre kvinnens liv som bortkastet, viser det seg at hun har en stor livsvisdom å dele. Hun lærer den yngre kvinnen å se kjærligheten i sorgen, og å ta vare på minnene fra et levd liv, på godt og vondt.

For et levd liv er, slik jeg leser denne boka, uansett mer å trakte etter enn et ulevd liv, selv når livet har inneholdt mye smerte. Romanen handler også om å være åpen for det ukjente, fordi det nettopp er det uventede som kan berike og forandre et menneskes liv.

Boka er dessuten nydelig skrevet. Det er sjelden man kommer over en roman der selv de minste, hverdagslige detaljene er beskrevet med en slik varsomhet og skjønnhet. Språket er rolig, nesten stillferdig, og nettopp derfor så virkningsfullt.

• Originaltittel: Nu vill jag sjunga dig milda sånger
• Utgitt i Sverige: 2006
• Utgitt i Norge: 2010
• Forlag (norsk utgave): Vigmostad & Bjørke
• Oversetter: Bente Klinge
• Antall sider: 284