Sterke noveller fra Tsjetsjenia
Den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev (f. 1952) kom til Norge som politisk flyktning etter selv å ha levd gjennom flere år med krig, fangenskap og tortur i Tsjetsjenia. «Kuntas skygge» er hans debut på norsk og består av 13 noveller. Boken ble til etter at Mutaev hadde klart å unnslippe med livet i behold, og tekstene bærer preg av å være skrevet av en som selv har stått midt i krigens brutalitet. Dermed er dette ikke bare litteratur, men også et viktig vitnesbyrd om en konflikt og en lidelse som altfor ofte har blitt tiet i hjel.
”Kuntas skygge” inneholder ikke lystige historier. Flere av novellene gir skildringer av de mest grusomme torturhandlinger og overgrep begått av russiske styrker mot tsjetsjenere. Beskrivelsene er så detaljerte og realistiske at jeg enkelte ganger hadde problemer med å lese videre. For når man først begynner å se bildene av det som beskrives foran seg, og samtidig vet at dette ikke er fri diktning, men basert på virkelige hendelser, da blir det umulig å unngå å tenke på hvor grenseløs menneskelig ondskap kan være under gitte omstendigheter.
Den novellen som gjorde sterkest inntrykk på meg, var utvilsomt ”Får jeg lov til å krype nærmere?”. Her møter vi en jeg-person som har gjennomgått grov tortur og tilfeldigvis unnslipper før han dør av skadene. Når han senere får muligheten til å ta hevn over forhørslederen som forårsaket lidelsene, står han plutselig ansikt til ansikt med sitt moralske dilemma. Han klarer ikke å gjøre seg selv like grusom som bøddelen. Han går sin vei, uten å tilgi, men heller ikke villig til å synke ned på samme nivå. Det er en novelle som stiller sterke spørsmål ved menneskelig verdighet midt i ufattelig smerte.
I ”Hundegrøt” skildres hva sult gjør med mennesker. I en såkalt ”hungerleir” blir tsjetsjenske fanger holdt utelukkende for å dø en langsom og pinefull sultedød. Til slutt er selv maten hundene får blitt uimotståelig fristende. Novellen viser hvordan mennesket presses helt ut til ytterkanten av det utholdelige – og hvordan sult bryter ned grenser, moral og selvrespekt.
Som leser ble dette en meget sterk opplevelse. Jeg hadde tidligere kun lest om Tsjetsjenia gjennom Åsne Seierstads «De krenkede«, men hos Mutaev møter vi historiene fra innsiden. Det spesielle med denne samlingen er at den er skrevet av et menneske som selv har opplevd russernes overgrep mens han bodde i Tsjetsjenia. Det gir novellene et ekstra lag av autentisitet og en brutal, ubønnhørlig virkelighet.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra tittelnovellen ”Kuntas skygge”, som oppsummerer mye av følelsen denne boken etterlater:
”Den mette og likeglade verden har latt oss i stikken, og både byen og vi er blitt forvandlet til evige skygger av fortid og fremtid. Våre sjeler roper om ulykken som nærmer seg, men verden hører ikke, fordi den ubarmhjertig har forvandlet oss til skygger.”
”Kuntas skygge” er ikke en lett bok å lese, men det er en viktig bok. Den minner oss om de stemmene som sjelden slipper til, og den konfronterer oss med en smerte vi ellers lett kunne valgt å vende oss bort fra.
Utgitt: 2007
Oversatt fra russisk: Alf B. Glad
Forlag: Communicatio Forlag
Antall sider: 157
