Anmeldelse av «I am not your negro» regissert av Raoul Peck (2016)

James Baldwins Amerika – og vårt

Jeg forsøkte lenge å få tid til å se «I Am Not Your Negro» på kino. Den gikk uvanlig lenge, og hver gang jeg tenkte at nå skulle jeg prioritere den, kom noe annet i veien. Da den relativt raskt ble tilgjengelig på DVD tidligere på høsten, kjente jeg nesten lettelse. Endelig kunne jeg se den i mitt eget tempo – og i ro.

Filmen bygger på den ufullførte boken «Remember This House» av James Baldwin. Baldwin rakk bare å skrive rundt tretti sider før han døde i 1987. Prosjektet var ment å bli en dypt personlig og samtidig politisk bok, der han gjennom sine minner om vennene Malcolm X, Medgar Evers og Martin Luther King Jr. skulle skrive frem en historie om Amerika – sett fra innsiden av det svarte fellesskapet.

Regissør Raoul Peck har tatt disse fragmentene og bygget en dokumentar som både er historisk og brennende aktuell. Baldwins tekster – i filmen lest av Samuel L. Jackson – danner en sammenhengende fortellerstemme. Sammen med arkivklipp, fotografier og tv-opptak fra 1950- og 60-tallet tegnes et bilde av et USA gjennomsyret av rasisme, vold og strukturell undertrykkelse.

De dokumentariske bildene av hvite folkemengder som spytter, håner og angriper svarte barn på vei til skolen, er rystende. Hatet er åpent, brutalt og ufiltrert. Det visuelle materialet er knallsterkt, og det er umulig å se dette uten å kjenne ubehag.

Men filmen er mer enn en historisk gjennomgang av rasekampene på 1960-tallet. Den går også inn i hvordan rasisme ble – og fortsatt blir – formidlet gjennom populærkulturen. Baldwin analyserer Hollywoods fremstilling av svarte mennesker: De ble enten usynliggjort eller plassert i roller som tjenere, komiske bifigurer eller seksualiserte stereotypier. De ble fratatt kompleksitet, begjær og menneskelig dybde. Slik bidro filmindustrien til å sementere forestillingen om svarte som en underklasse.

Det mest slående er kanskje hvordan Baldwin nekter å gjøre rasisme til et «svart problem». Han insisterer på at dette er et hvitt problem – et uttrykk for hvit frykt, hvit projeksjon og hvit maktutøvelse. Det er en analyse som fremdeles treffer med full kraft.

«I Am Not Your Negro» er en knallsterk dokumentar. Den er intellektuelt skjerpet, emosjonelt rå og samtidig formmessig nøktern. Raoul Peck lar Baldwins stemme være det bærende elementet. Det skaper en nærhet som gjør at vi ikke bare ser historien. Vi lytter til den.

Filmen beveger seg sømløst mellom fortid og nåtid. Arkivmaterialet fra 1960-tallet speiles i nyere bilder av politivold og protester. Uten å rope det ut, viser filmen at de strukturelle problemene Baldwin beskrev, langt fra er løst. Det gir dokumentaren en ubehagelig aktualitet.

Det som gjør sterkest inntrykk på meg, er Baldwins presise og kompromissløse språk. Han analyserer det amerikanske selvbildet med kirurgisk skarphet. Han avkler mytene om uskyld og frihet, og peker på den volden som ligger skjult under overflaten.

Dette er en film jeg kommer til å se flere ganger. Ikke fordi den er behagelig – tvert imot – men fordi den er nødvendig. Den utfordrer, den opplyser og den tvinger frem refleksjon.

En film jeg anbefaler på det varmeste.

Innspilt: 2016
Originaltittel: I Am Not Your Negro
Nasjonalitet: USA / Frankrike / Belgia
Sjanger: Dokumentar
Regi: Raoul Peck
Basert på: «Remember This House» av James Baldwin
Spilletid: ca. 93 minutter

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese