Anmeldelse av «Og solen går sin gang» av Ernest Hemingway (1929)

Mellomkrigstristesse og tom livsappetitt

«Og solen går sin gang» regnes som Ernest Hemingways store gjennombruddsroman og som selve «urteksten» for den såkalte «tapte generasjon». Romanen ble første gang utgitt i 1926, og gir et stemningsmettet bilde av unge mennesker som driver rundt i Europa i kjølvannet av første verdenskrig. Uten retning, uten forankring og uten egentlig livsglede …

Hovedpersonene er den amerikanske journalisten Jake Barnes og den britiske overklassekvinnen Brett Ashley. Vi møter dem først i Paris, hvor livet leves på kafeer og barer, før handlingen flyttes til Pamplona og de spanske tyrefektingene. Brett er vakker, selvopptatt og uimotståelig for menn, også for Jake. Problemet er at Jake ikke kan få henne, verken fysisk eller emosjonelt, slik han ønsker. Likevel holder han seg tett inntil henne, håpende på noen smuler, på noe som kan ligne kjærlighet.

Under det tilsynelatende sorgløse livet – drikkingen, reisene, festene – ligger det hele tiden en tung, trykkende stemning. Som om ingen av dem egentlig tør å kjenne etter hva de føler, av frykt for å falle helt sammen. Denne mellomkrigstristessen er etter min mening det sterkeste ved romanen. Den er nesten fysisk til stede i teksten, i dialogene, i pauser og i alt det som ikke blir sagt.

Romanen handler i stor grad om ikke-gjengjeldt kjærlighet og følelsesmessig ubalanse. Jake gir og gir, uten å få noe tilbake. Som leser blir jeg både trist og litt irritert over hans lojalitet mot Brett, en kvinne som fremstår hundre prosent egosentrisk, og som bare søker ham når hun selv er helt nede for telling. Selv da gir hun ham ikke det han lengter etter.

Hemingways språk er nøkternt, presist og effektivt. Han sier lite, men antyder mye. Det er i det underforståtte romanen virkelig lever. Selv om dette ikke er den boka av Hemingway som har gjort aller sterkest inntrykk på meg personlig, er det umulig å overse dens litterære kraft og betydning.

Dette er en roman som formidler en tidsånd og en livsfølelse på en måte få andre har klart.
Terningkast fem.

Utgitt første gang: 1929
Originaltittel: The sun also rises
Oversatt: Gunnar Larsen
Lydboka er innspilt: 2007
Oppleser: Finn Schau
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 6 t 49 min.