Andre bind i Hellemyrsfolket
I «To venner» fører Amalie Skram historien videre og flytter blikket til neste generasjon. Denne gangen er det Sivert vi følger, barnebarnet til Oline og Sjur Gabriel fra første bind. Allerede her merkes et tydelig brudd: Sivert vil bort. Han vil vekk fra skammen, fattigdommen og byrden det er å komme fra en familie med forfyllede besteforeldre. Han vil bli noe i kraft av seg selv, ikke som en forlengelse av slekten.
Valget faller på sjøen. Sivert drar til sjøs for å løsrive seg, for å starte på nytt et sted der fortiden forhåpentligvis ikke kjenner ham. Ombord på skipet «To venner» får han arbeid som kahyttsgutt, og i begynnelsen ser alt lovende ut. Det finnes en forventning her, en gryende tro på at livet kan ta en annen retning.
Men det varer ikke lenge før virkeligheten innhenter ham. Kokken om bord avslører at han kjenner til Siverts bakgrunn, og særlig til bestemoren Oline, omtalt som «Småfylla». Med ett blir Sivert redusert til latter, hån og sosial underlegenhet. Det spiller ingen rolle hvem han er, hva han gjør eller hva han drømmer om. Fortiden har allerede definert ham.
Sivert får reise til fremmede himmelstrøk, se nye steder og oppleve verden, men overalt følger skammen ham som en usynlig bagasje. Uansett hvor langt han reiser, er det umulig å komme seg fri fra den sosiale klassen han tilhører. Skram viser med stor presisjon hvordan sosial arv ikke lar seg riste av, selv når man fysisk forlater miljøet man kommer fra.
Lydbokopplevelsen løftes betraktelig av Eilif Armand som oppleser. Han gir Sivert både sårbarhet og verdighet, og formidler nyansene i teksten på en måte som gjør historien enda mer gripende.
«To venner» er en roman om håp, men også om hvor brutalt håpet kan knuses. Der «Sjur Gabriel» først og fremst handler om nød og forfall, handler denne boka om ønsket om å bryte med det som har vært. Sivert representerer et generasjonsskifte, en som ser muligheten for noe annet.
Likevel er Skram nådeløs i sin fremstilling av det klassedelte samfunnet. Hun viser hvordan sosial arv virker langt utover barndommen, og hvordan skam ikke bare er noe man føler, men noe man påføres av andre. Siverts identitet er ikke hans egen, men noe som stadig defineres utenfra.
Romanen peker også fremover i Hellemyrsfolket-syklusen. Den viser hvordan mønstre gjentas, men i nye former. Vold og rus erstattes her av sosial ekskludering og indre nederlag. Kampen er ikke lenger bare mot ytre nød, men mot internalisert skam og følelsen av å aldri være god nok.
«To venner» er en stillere bok enn den første, men ikke mindre vond. Den viser hvordan drømmen om frihet kan knuses uten at det skjer noe dramatisk i det ytre. Noen ganger er det nok at andre vet hvor du kommer fra.
- Serie: Hellemyrsfolket (bind 2 av 4)
- Opprinnelig utgitt: 1888
- Lydbok innspilt: 2003
- Oppleser: Eilif Armand
- Forlag: Fono forlag
- Spilletid (lydbok): 5 t 20 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
