Tredje bind i Hellemyrsfolket
I «S.G. Myre» følger Amalie Skram Sivert videre inn i voksenlivet. Etter den lite vellykkede tiden som kahyttsgutt om bord på To venner har han mønstret av og funnet arbeid på land. Nå jobber han som løpegutt hos kjøpmann Munthe, og for en gangs skyld ser det ut til at livet er i ferd med å ordne seg. Sivert er pliktoppfyllende, godt likt og har for første gang følelsen av å være på vei oppover.
Men også denne gangen snur lykken. Et klossete og uheldig forsøk på å vinne kjøpmannsdatteren Lydias gunst får konsekvenser. Sosiale grenser overskrides, og Sivert blir sagt opp. Nok en gang blir han minnet om sin plass, ikke bare som ansatt, men som menneske.
Han får senere arbeid i en annen kolonialforretning, men nå har noe endret seg i ham. Ønsket om å komme seg opp og frem er blitt så sterkt at han begynner å ta snarveier. Han lyver. Han stjeler. Ikke av ren ondskap, men av desperasjon og et brennende ønske om å slippe unna det livet han er født inn i. Når bedraget blir avslørt, er også denne muligheten borte.
Skram lar oss se hvordan Siverts kamp mot klassetilhørigheten gradvis forvandler seg til selvdestruksjon. Med to forfyllede besteforeldre hengende over seg som et stempel, er det nærmest umulig å bli sett som noe annet enn det samfunnet allerede har bestemt at han er.
Til slutt gifter Sivert seg med Petra, konsul Smiths husjomfru. Det er ikke henne han egentlig har ønsket seg, men ekteskapet gir ham en form for stabilitet og sosial aksept. Det er et valg preget mer av resignasjon enn av kjærlighet, et kompromiss snarere enn en seier.
«S.G. Myre» er kanskje det bindet i Hellemyrsfolket som tydeligst viser hvordan ønsket om sosial mobilitet kan slå over i moralsk forfall. Sivert vil så inderlig bort fra sin bakgrunn at han mister fotfestet. Der han tidligere var et offer for andres fordommer, blir han her også sin egen motstander.
Romanen viser hvordan samfunnet ikke bare stenger dørene for dem som kommer nedenfra, men også hvordan presset kan føre til at mennesker tar valg som bekrefter nettopp de fordommene de forsøker å unnslippe. Siverts løgner og tyverier blir brukt mot ham som bevis på at han aldri kunne blitt noe annet.
Samtidig oppleves dette bindet som mer omstendelig enn de foregående. Hendelsene gjentar seg, og nederlagene kommer på rekke og rad uten at det nødvendigvis gir ny innsikt hver gang. Det kan gjøre teksten tidvis langtekkelig, og dramatikken føles mindre konsentrert enn i de to første bøkene.
Likevel har «S.G. Myre» en viktig funksjon i helheten. Den viser hvordan kampen mot sosial arv ikke bare er ytre, men også indre, og hvordan nederlaget langsomt internaliseres. Sivert begynner ikke bare å bli behandlet som et mislykket menneske; han begynner å se seg selv slik.
- Serie: Hellemyrsfolket (bind 3 av 4)
- Opprinnelig utgitt: 1890
- Lydbok innspilt: 2003
- Oppleser: Eilif Armand
- Forlag: Fono forlag
- Spilletid (lydbok): 11 t 17 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
