(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)
Det er noen år siden jeg leste Anita Krohn Traaseths bok «Godt nok for de svina«, en bok jeg fant både fornøyelig og interessant. Derfor var jeg nysgjerrig da «Fisken på disken» kom ut i 2021, og jeg bestemte meg for å lese også denne.
«Fisken på disken» er en svært personlig fortelling om forfatterens tid som toppleder i Innovasjon Norge. Som kjent: det blåser hardt på toppen, særlig når man som leder forsøker å gjennomføre endringer. Det gjelder i enda større grad når stillingen er offentlig, og medietrykket massivt.
Traaseth beskriver hvordan hun på et tidspunkt fanger opp at en drittpakke er under oppseiling. Hun tok det opp med styreleder, men ble ikke tatt på alvor – antakelig fordi forholdet dem imellom allerede var anstrengt. Det hjalp heller ikke at hun skrev åpent om de interne spenningene i blogginnlegget «Ær’e her’e er party«. I ettertid ser hun dette som en av de faktorene som bidro til hennes fall. Ikke det klokeste hun gjorde, innrømmer hun, men samtidig en reaksjon på å stå fullstendig alene, uten tilgang til tilstrekkelig informasjon.
Det gjør inntrykk når hun skriver at hun ikke fikk legge frem sin side av saken under en senere granskning. Her blir det tydelig hvor vanskelig det kan være å forsvare seg når man ikke har tilgang til arenaene for kontradiksjon. Uten mulighet til å svare, får andre styre narrativet.
Jeg har tidligere hørt et foredrag av Anita Krohn Traaseth, der hun blant annet snakket om forskjellene mellom å være toppleder i offentlig og privat sektor, særlig med tanke på transparens og innsyn. Offentlighetsloven kan være både nødvendig og riktig, men den kan også virke sårbarhetsutløsende når den tolkes strengt og benyttes strategisk. Det gir en ekstra dimensjon til boka.
Traaseth postulerer at alle ledere er med på å utløse sitt eget fall, og at det å se seg selv i det fallet er noe de færreste makter. Det er en tankevekkende påstand. Beskrivelsen av ensomheten som toppleder, og viktigheten av å ha gode mennesker rundt seg når det stormer som verst, gjør sterkt inntrykk.
Selv om man kan kritisere boka for å være et nokså ensidig forsvarsskrift, tenker jeg likevel at den tilfører noe viktig til debatten om avsetting av toppledere. Det er så lett å si at «lederen burde ikke ha gjort ditt eller datt», men man glemmer hvor mye som handler om kontekst, maktspill og manglende innsyn. Det gjør noe med selv den mest erfarne leder når retten til å bli hørt forsvinner.
Og kanskje viktigst av alt: man glemmer lett at det er et menneske det handler om.
Denne lille boka, som kom ut i 2021, er definitivt lesverdig – særlig for dem som er opptatt av ledelse, ytringsrom, ansvar og maktens skyggesider.
Utgitt: 2021
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 182
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
