Anmeldelse av «Ikke gråt, barnet mitt» av Ngũgĩ wa Thiong’o (1966)

Ngũgĩ wa Thiong’o sin debutroman

(Jeg skrev denne anmeldelsen i 2024.)

«Ikke gråt, barnet mitt» er Ngũgĩ wa Thiong’os debutroman, skrevet da han var i midten av 20-årene. Jeg har nettopp hørt den som lydbok. Fra før har jeg lest «Elven som skiller«, som også er oversatt til norsk. Ngũgĩ wa Thiong’o nevnes ofte som en het kandidat til Nobelprisen i litteratur, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han representerer en unik fortellerstemme fra Kenya, og har gjennom flere tiår høstet internasjonal anerkjennelse. I Norge er det forlaget Solum Bokvennen som har utgitt de foreløpig tre oversatte romanene hans.

Romanen tar oss med til 1950-tallets Kenya, der kampen for frigjøring fra det britiske kolonistyret er i emning. Mau Mau-bevegelsen skaper uro – både blant engelskmennene og blant kenyanerne selv – og det hele utspiller seg i en tid preget av frykt, vold og uforutsigbarhet.

Midt oppi dette følger vi Njoroge, en ung gutt som er så heldig å få begynne på skole som er drevet av misjonærene. Det er et håp i dette: utdanning som vei ut av undertrykkelse. Men håpet blir raskt satt under press. Njoroge forelsker seg i ei jente fra en annen sosial stand, og situasjonen kompliseres av at faren hennes støtter britene, mens Njoroges far og bror kjemper for frigjøring.

Vi møter også en frisør – en eldre mann som har kjempet under andre verdenskrig, og som nå forteller historier fra fortiden. Han fungerer som en slags bærer av minner og erfaringer, og binder sammen det personlige og det historiske. Samtidig blir vi vitne til det dype paradokset i kolonitiden: kenyanerne jobber som slaver på sin egen jord – riktignok med lønn, men en lønn som knapt er til å leve av. Det hele reiser ubehagelige spørsmål om frihet, eierskap og verdighet.

Jeg skal ikke røpe så mye mer av handlingen, annet enn at vi aner de store omkostningene frigjøringskampen vil kreve. Det er et varslet tap, en smerte som ligger som en undertone i fortellingen.

Fortellerstilen i boka er ganske enkel, men samtidig så detaljrik at det er lett å danne seg levende bilder i hodet av det som skjer. Spesielt gjør det inntrykk at Njoroge, som bare er en gutt, har en så sterk og rørende tro på at det gode vil vinne til slutt. Bibelen er en viktig inspirasjonskilde, men tolkes her fra et helt annet ståsted enn det vi nordboere er vant til. Likeledes får vi et utenforblikk på de hvites merkelige skikker – et grep som både er opplysende og forstyrrende.

Dette er en forfatter det er vel verdt å få øynene opp for! Jeg håper Storytel sørger for flere lydbøker av ham, for dette er litteratur som både berører og utvider horisonten.

Utgitt i Kenya: 1966
Utgitt i Norge: 2021
Oversetter: Reidulf Molvær
Forlag: Solum Bokvennen
Antall sider i papirutgaven: 221
Lydbokas varighet: 5 t 1 min.