Anmeldelse av «Demokratiets langsomme død – Den nye intoleransen» av Janne Haaland Matlary (2022)

En bok som utfordrer!

(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)

Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Forsvarets Stabsskole, og har i en årrekke markert seg som en tydelig stemme i norsk og internasjonal offentlighet. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler om politikk, verdier og internasjonale relasjoner – alltid med et klart normativt utgangspunkt og stor vekt på kristendemokratisk tenkning.

«Demokratiets langsomme død«, som kom ut i 2022, er en bok som både provoserer, utfordrer og gir næring til dyp refleksjon. Det er en bok man ikke nødvendigvis må være enig i for å ha utbytte av. Tvert imot: den inviterer til motstand, til ettertanke, til å skjerpe sitt eget demokratiske kompass.

Matlary strukturerer boka i seks tematiske kapitler, der hun tar for seg utviklingstrekk hun mener undergraver liberale demokratier: Polarisering, moralisering, overnasjonalisering, respektløshet, arroganse og intoleranse.

I tillegg diskuterer hun fremveksten av høyrepopulisme, presset mot nasjonal suverenitet, det vestlige menneskesynets skjørhet og hvordan universelle menneskerettigheter stadig oftere brukes som politisk våpen i stedet for som rettslig og etisk fundament.

Hun mener det pågår en normoppløsning, hvor de klassiske verdiene Vesten har vært bygget på – rasjonalitet, menneskeverd og troen på det nasjonale fellesskapet – gradvis smuldrer bort. Demokratiet svekkes ikke nødvendigvis gjennom dramatiske kupp eller totalitære bevegelser, men gjennom små skritt, der samfunnsdebatt og lovgivning flyttes bort fra offentlig diskusjon og inn i teknokratiske, overnasjonale strukturer som folk flest ikke har innsyn i.

Et av de mest tankevekkende kapitlene handler om moralisering. Her retter Matlary en skarp kritikk mot det hun ser som et stadig snevrere offentlig rom, hvor det ikke lenger er mulig å stille kontroversielle spørsmål uten å bli møtt med fordømmelse.

Hun tar opp spørsmålet om migrasjon: Hva kan en stat kreve av nye borgere? Hva skjer dersom enkelte temaer – som integrasjonens utfordringer, sosial kontroll eller kriminalitet – ikke kan drøftes uten å bli stemplet som intolerant eller rasistisk? Når slike spørsmål blir «no go areas», oppstår det farlige blindsoner i demokratiet.

Matlary trekker også linjene til Angela Merkels fall, og mener at massemigrasjonen og håndteringen av denne bidro til et tydelig tillitsbrudd mellom velgere og politisk elite.

Et annet viktig spor i boka er det hun omtaler som overnasjonalisering. I motsetning til mange kommentatorer, som mener Brexit-avstemningen var preget av fake news og populisme, hevder Matlary at det britiske folk primært reagerte på EU-systemets mangel på demokratisk ansvarlighet. Hun advarer mot at stadig mer makt flyttes til internasjonale organer uten at folket har reell mulighet til å påvirke utviklingen.

Matlary mener at for å redde demokratiet, må vi finne tilbake til de grunnleggende verdiene som bærer det: Rasjonell argumentasjon, troen på universelt menneskeverd og nasjonen som det naturlige politiske fellesskapet

Det handler ikke nødvendigvis om å vende tilbake til fortiden, men om å stå stødig i det som burde være felleseie, uavhengig av politisk ståsted.

Jeg må innrømme at jeg ikke deler alle Matlarys synspunkter, og enkelte steder kunne jeg ønsket meg en mer nyansert tilnærming. Likevel: dette er en bok som fikk meg til å tenke. Og det i seg selv er en kvalitet.

Matlary skriver skarpt og tydelig, og hun skjuler ikke hvor hun står. Det gir teksten kraft og gjør den til et viktig innlegg i debatten om demokratiets fremtid. Ikke minst minner den oss om noe vi ofte glemmer i vår tid: at ytringsfrihet også gjelder ubehagelige stemmer og at et sunt demokrati må tåle uenighet.

Dette er en bok som får deg til å stille spørsmål – ikke bare til samfunnet, men til deg selv. Hvem er jeg som borger? Hva er mine verdier? Og hvor går mine egne grenser for hva som er legitimt å si, mene og diskutere?

Boka anbefales – særlig til deg som har behov for å skjerpe egne vurderinger og kjenne etter hvor du står. For demokratiets død kommer ikke med et brak – den kommer snikende, langsomt, og ofte i toleransens navn.

Utgitt: 2022
Forlag: Kagge
Antall sider: 258

1 hendelser på “Anmeldelse av «Demokratiets langsomme død – Den nye intoleransen» av Janne Haaland Matlary (2022)”

  1. Tilbakeping: «Demokratiets svanesang – Politikk som svikter og vennskap som tar slutt» av Anne Applebaum – Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese