Mesterlig om mor-datter-relasjonen
(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)
I Vigdis Hjorths roman «Er mor død» utforskes det smertefulle og komplekse forholdet mellom en datter som har brutt ut, og en mor som nekter forsoning. Johanna er kunstner, og hun forlot for rundt 30 år siden både hjemlandet og ektemannen for å følge kunsten og kjærligheten – denne gangen i form av sin tidligere kunstlærer, som ble hennes andre ektemann.
På det tidspunktet hadde hun hatt en utstilling hvor hun tematiserte mor–barn-forholdet, og dette ble tolket av familien som en offentlig utlevering. Der Johanna søkte å utforske og bearbeide, så familien forræderi og utroskap mot fellesskapet. For dem var det utilgivelig.
Senere vender hun ikke hjem til farens begravelse. Hennes daværende ektemann lå for døden, men det var ingen gyldig grunn i morens og søsterens øyne.
Når Johanna nå vender tilbake til Norge, håper hun på en slags forsoning – eller i det minste et møte. Men moren vil ikke se henne. Ikke svare. Ikke gjenkjenne. Ikke anerkjenne.
Jo mer Johanna forsøker å nærme seg, desto mer iskaldt og uforsonlig fremstår moren. Det desperate ønsket om kontakt blir tolket som galskap. Og vi lesere kjenner på smerten, desperasjonen, men også forvirringen. For hvor mye skyld bærer Johanna selv? Hvor mange overtramp har hun begått – i kunstens navn, i frihetens navn?
Mor-datter-relasjonen – en evig kamp?
Hjorth skriver frem en universell dynamikk i mor-datter-relasjonen. Det handler om lengselen etter anerkjennelse, om følelsen av å aldri være helt nok, om søskenrivaliseringen og om kampen om definisjonsmakten – særlig når barnet blir voksent og begynner å se mor med kritisk blikk
Forfatteren stiller også en rekke ubehagelige spørsmål: Er en mor alltid rettferdig? Kan hun elske det opprørske barnet like høyt som det tilpasningsdyktige barnet? Hva skjer med en mor når barnet ikke lenger søker symbiose, men setter egne grenser – eller bruker kunsten til å tolke barndommens erfaringer?
Jeg valgte å høre boka som lydbok, og det var en fryd at Vigdis Hjorth selv leser. Hun gir teksten en intensitet og ladning som gjør det nesten vondt å lytte. Språket hennes er rytmisk, repeterende og naglende. Smerten trer nærmest inn i kroppen under lyttingen.
Strukturen er også svært gjennomarbeidet. Vi følger Johannas tankestrøm, som er springende, men aldri tilfeldig. Barndommens små hendelser kastes frem i lys og skygge: en kommentar her, et blikk der, som kanskje – eller kanskje ikke – var tegn på den manglende kjærligheten hun nå frykter har vært der hele tiden.
«Er mor død» er mesterlig. Det er en roman om avvisning, lengsel og hvordan en mor-datter-relasjon kan være så uløselig og så ødeleggende på samme tid. Den gjør vondt å lese, men det er en smerte som kjennes viktig.
For meg er dette en av Hjorths aller sterkeste romaner – både litterært og tematisk. Anbefales varmt!
Utgitt: 2020
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider i papirutgaven: 355
Lydbokas varighet: 6t 32 m
