Hvordan gjenkjenne relasjonstyranner?
(Denne bokanmeldelsen skrev jeg i 2024.)
Boka «Uelskbar – Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner» av Harald Vestgöte Kirsebom kom ut i 2021, og lydboka er blant annet tilgjengelig på Storytel. Jeg fikk den anbefalt her om dagen, og kjente umiddelbart at denne boka måtte jeg lese – eller lytte til.
Kirsebom tar som utgangspunkt at det han med samlebetegnelsen kaller relasjonstyranner, i bunn og grunn er relasjonsskadde mennesker. Det vil si personer som selv aldri har følt seg elsket, anerkjent eller sett, og som derfor utvikler måter å kontrollere andre på – for å overleve i en verden der de ikke opplever trygghet.
Det finnes mange grader av relasjonsskade, påpeker han. De hardest rammede sitter som regel i fengsel. Men de andre – de som fungerer tilsynelatende normalt – finnes overalt i samfunnet, og det kan ta lang tid å avsløre dem. De skjuler seg ofte bak sjarm, kompetanse og sosiale fasader – og det er nettopp dette som gjør dem så farlige.
Relasjonsskadde mennesker som higer etter «narsissistisk næring», søker dette gjennom kontroll over andre mennesker. Et klassisk trekk er at de projiserer egne mangler over på offeret, og over tid svekker offerets evne til å stole på seg selv. Dersom de føler seg truet – for eksempel ved konkurranse om oppmerksomhet eller autoritet – vil de gradvis isolere offeret.
Et mønster som beskrives tydelig i boka, er hvordan de snakker ned nettverket til offeret. Det er alltid noe feil med vennene, kollegene eller familien. Samtidig tar relasjonstyrannen selv kontroll over relasjonene, og skaper et narrativ der offeret fremstår som svak, ustabil eller vanskelig. Etter hvert begynner også nettverket å snu seg bort, fordi de bare har fått høre én versjon. Dette kalles ofte karaktermord – og det fungerer.
Det paradoksale er at det ofte er de mest empatiske og tillitsfulle menneskene som blir rammet. De ser det gode i andre, strekker seg langt, unnskylder – og tviler til slutt på seg selv. Når projiseringen får pågå for lenge, går det som regel opp et lys – med mindre man da allerede er så nedbrutt at man har begynt å tro at det faktisk er én selv det er noe galt med.
Et annet manipulasjonsverktøy som beskrives inngående, er silent treatment – å bli ignorert, systematisk og over tid. Ingen forklaring, ingen svar. Bare taushet. Dette er psykologisk kontroll på sitt mest subtile og giftige.
For å komme seg ut av en relasjon med en relasjonstyrann, enten det gjelder et parforhold, en arbeidsplass eller et familiemedlem, må offeret som regel bryte med egne idealer om forståelse og verdighet. Det krever brutale valg og stor indre styrke. For forsøker man å møte slike mennesker med redelighet og rasjonalitet, er man dømt til å tape. Og den dagen omgivelsene virkelig ser hvem relasjonstyrannen er, er det ofte for sent. Ikke minst når det handler om barn, er det dypt tragisk.
Boka inneholder svært mange innsiktsfulle refleksjoner og begrepsavklaringer. Blant annet handler det om å:
- Stole på egen magefølelse
- Gjenkjenne mønstre i tide
- Forstå psykologiske begreper som gaslighting
- Lære seg å sette grenser uten skyldfølelse
Selv om temaet er tungt, er boka lett tilgjengelig, tydelig og godt strukturert. Kirsebom skriver med både faglig tyngde og personlig engasjement, og jeg opplevde den som meget innsiktsfull og tankevekkende.
Denne boka anbefaler jeg sterkt – både i forebyggende øyemed, for å kunne gjenkjenne adferd før det går for langt, og for deg som har vært utsatt for en relasjonstyrann og trenger å forstå hva du har vært gjennom. Den gir både språk og innsikt til det som ellers kan være vanskelig å forklare – og det i seg selv har stor verdi.
Utgitt: 2021
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider i papirutgaven: 204
Lydbokas varighet: 5 t 38 min.
