Et uunngåelig punktum for Hillevågsgjengen – med både overdrivelser, mørke og glimt av menneskelighet
(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)
Det er gått noen år siden jeg leste de tre første bøkene om Hillevågsgjengen. Jeg husker at jeg ble helt oppslukt da jeg først ble kjent med den småkriminelle gjengen i Stavanger, og selv om det etter hvert tok litt av både i handling og mengde grusomheter, så elsket jeg språket, drivkraften og det særegne persongalleriet Tore Renberg har skapt.
Så hvorfor lot jeg bok fire – «Assalamu alaikum» – bli stående ulest så lenge i bokhylla? Kanskje ante jeg at dette var slutten, og at det hele ville bikke over. Eller kanskje det bare gikk for lang tid, og forbindelsen til karakterene ble svakere. Nå har jeg i alle fall hørt lydbokutgaven – med forfatteren selv som oppleser – og kan endelig sette punktum for mitt møte med Jan Inge, Rudi, Chessi og de andre.
Renberg fortsetter der han slapp – med et univers som er både grotesk og tragikomisk. I løpet av de foregående bøkene har det hopet seg opp med løse tråder: uløste forbrytelser, brutte relasjoner, håpløse fremtidsutsikter. Det er tydelig at Renberg har ønsket å rydde opp og avslutte, og det gjør han med et tempo og en detaljrikdom som til tider grenser til det absurde.
Her får vi alt på én gang: lik som graves opp i hagen, store mengder heroin på avveie, pornoindustrien, overgrep mot mindreårige, voldsforherligelse og en god dose religiøs forvirring. Samtidig holder han fast på det som hele tiden har vært drivkraften i serien: drømmene om et bedre liv.
Jani – eller Jan Inge – søker forvandling. Han vil bli Ibrahim. En ny identitet, et nytt sett med verdier. Han drømmer om fred, men er omgitt av alt annet. Søsteren Chessi drømmer også: om kjærlighet, om tilhørighet, om å finne tilbake til det som var. Men så er det dette livet de lever, og det er ikke så enkelt å bryte ut av mønstre man har levd i siden barndommen.
For min del ble det litt i overkant denne gangen. Ikke fordi Renberg ikke skriver godt – for det gjør han, fortsatt – men fordi mengden virkelighetsfjerne hendelser og stadig nye vendinger gjør det vanskelig å holde på troverdigheten. Mer er ikke alltid bedre. Og når groteskhetene blir mange nok, mister de etter hvert slagkraft. Det som i de tidligere bøkene var både spennende og mørkt morsomt, blir her noe utmattende.
Hadde det ikke vært for at jeg valgte lydbokutgaven – og at Renberg selv leser med innlevelse og timing – er det ikke sikkert jeg hadde fullført boka. Men så skjer det noe: slutten nærmer seg, og romanen knyttes til «Videogutten«, en annen av Renbergs romaner, og det hele løfter seg. Plutselig er vi inne i et rom der dypt menneskelige problemstillinger får skinne: Overgriperen og hans fortrengte forestillinger om kjærlighet. Ofrene og deres livsvarige traumer. Og en skrekkens hevnscene som både er ubehagelig og forløsende.
Her skriver Renberg med en helt annen presisjon, og det er som om han finner tilbake til et dypere alvor. Det er fremdeles vondt, men det er også ekte.
Det føles rett at dette er siste bok i serien. Det var på høy tid at denne historien fikk sitt punktum. Gjengen fra Hillevåg har vært både underholdende og urovekkende å følge. De har fått oss til å le, til å grøsse, til å føle omsorg for mennesker langt på siden av samfunnets normer.
Men dette universet tåler ikke mange flere bøker. Det Renberg har gjort, er å gi karakterene sine en slutt. Ikke nødvendigvis en forløsning, men en lukking. Noe som gjør at vi kan lukke boka, puste ut, og tenke: Nå var det nok.
Og til tross for at «Assalamu alaikum» ikke er den beste boka i serien, så er den viktig. Fordi den prøver å samle trådene, fordi den tør å gå inn i det mørkeste mørke og fordi den viser at forvandling, selv om den ofte mislykkes, kan være det eneste håpet noen har.
Jeg er glad jeg leste ferdig serien – og glad den er ferdig. Lydbokutgaven anbefales, ikke minst fordi forfatterens egen stemme gir liv og varme til karakterene som kunne ha vært utelukkende avskrekkende. Med Renbergs innlevelse blir de menneskelige – på godt og vondt.
Utgitt: 2021
Forlag: Oktober forlag
Antall sider i papirutgaven: 561
Lydbokas varighet: 18 t 20 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
