
En jegers selvransakelse og en hyllest til naturen
(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)
Den svenske forfatteren Kerstin Ekman trenger knapt noen nærmere introduksjon for dem som har lest seg gjennom nordisk samtidslitteratur. Likevel er det verdt å minne om hennes brede forfatterskap, som spenner fra kriminalromaner og psykologiske drama til store naturskildringer og samfunnsrefleksjoner. Hun er blant Sveriges aller fremste forfattere – noe «Løpe ulv» fra 2021 (på norsk i 2022) er et glitrende bevis på.
Romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2022, og ble løftet frem som «et lite mesterverk» av anmeldere både i Sverige og Norge. Selv valgte jeg lydbokutgaven, og kan knapt forestille meg en bedre oppleser enn Lasse Kolsrud. Hans dype, rolige stemme speiler hovedpersonens indre og tempo på en utsøkt måte.
Vi følger Ulf Norrstig, en 70 år gammel pensjonert skogvokter og tidligere leder av det lokale jaktlaget. Han bor med kona Inga i et lite hus i utkanten av bygda, og han har jaktet hele livet. Men nå har jakten fått en annen valør. Det er ikke bare kroppen som svikter. Det gjør også synet hans på hva jakt egentlig er. En dag, mens han sitter i sin gamle campingvogn ute i skogen, får han øye på en ulv. Der andre ville sett et skadedyr eller en trussel, ser Ulf noe langt mer. Kanskje et slags speilbilde.
Ulven blir et vendepunkt. Et symbol, et vesen som tvinger ham til å revurdere hva det vil si å leve i pakt med naturen og å herske over den. Han begynner å lese Turgenjevs «En jegers dagbok«, og det er påfallende hvordan dette gamle russiske verket speiler hans egen tilbaketrekning og refleksjon. Ulf forstår at det ikke lenger er hans plass å styre, verken i skogen eller i jaktlaget. Han må overgi noe, slippe taket – og samtidig ta et oppgjør med det som har vært.
Kerstin Ekman skriver med en usedvanlig finstemt presisjon. Ulf er en mann av få ord, også som forteller. Derfor må vi som lesere lytte nøye, ikke bare til det han sier, men til det han holder tilbake. Han deler minner, men ofte usammenhengende, slik minnene faktisk kommer til oss med alderen. Noen av dem handler om naturen, andre om kona, om barndommen, om en jaktulykke som kanskje ikke var helt tilfeldig. Hele romanen er ladet med en slags stillferdig skam, men også et gryende håp om forsoning.
Det er kona Inga som setter ham på sporet av selvransakelsen. Hun er en klok og livsnær kvinne som tåler både stillheten og omveltningene i ektemannen. Samspillet mellom dem med alt fra små hverdagsutvekslinger til tause blikk er nydelig skildret og sier mer om kjærlighet og levd liv enn tusen ord.
Som alltid hos Ekman er naturen ikke bare en kulisse, men også en aktør. Det er skogen, dyrene, været og landskapet som utgjør rammen for både Ulfs liv og romanens drama. Skildringene av skog, snø, elg og ulv er poetiske, men aldri sentimentale. Dette er ikke en romantisering av villmarken, men en respektfull nøkternhet, og samtidig et varsko om menneskets plass i en større sammenheng.
Mot slutten av boka får vi et lite krimelement, nærmest som en påminnelse om at det i møte med ulven også ulmer andre konflikter. Bygda er splittet: Noen vil bevare naturen og rovdyrbestanden, andre vil ha ulven skutt. Dette speiler en større politisk debatt, men Ekman lar det aldri overskygge den dypere tematikken. Tvert imot: spenningen løfter romanens slutt og gir den et stille ettertrykk.
«Løpe ulv» er en roman som bærer i seg det beste av nordisk fortellerkunst. Den er stillferdig og dyp, rik på innsikt og vakker i språket. Den handler om alderdom og erkjennelse, om natur og menneske, om ulv og menneskets speilbilde. Men den handler også om å møte seg selv i døra – etter et langt liv hvor man kanskje har sett mer ut enn innover.
Og ikke minst er dette en bok som får leseren til å tenke – og til å ville lese videre i Ekman-universet. For de som tidligere har lest «Hendelser ved vann«, vil «Løpe ulv» føles kjent, både i tonen, rytmen og respekten for landskapet. Samtidig er dette et helstøpt lite verk i seg selv.
Anbefales varmt!
Utgitt på svensk: 2021
Utgitt på norsk: 2022
Oversetter: Bodil Engen
Forlag: Aschehoug
Papirutgaven: 176 sider
Lydbokas varighet: 5 t 29 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







