
En poetisk pustepause når livet butter imot
«Hjerteriss» av Bente Sandtorv kom ut i november 2023, og jeg har fått tilsendt et leseeksemplar fra forfatteren selv. Dette er en vakker og var liten bok. En slags kombinasjon av dikt og illustrasjoner som både inviterer til ettertanke og til å hente frem egne minner og erfaringer.
Boka inneholder litt over seksti korte tekster, ledsaget av Sandtorvs egne strektegninger. Illustrasjonene er enkle i uttrykket, men desto mer uttrykksfulle. Jeg opplevde dem som åpne for tolkning, en slags visuell poesi som speiler, forsterker og noen ganger utvider meningsrommet i tekstene. Her er det ingen bastante konklusjoner, snarere åpne rom for assosiasjoner og egne følelser. Det hele er gjort med en varsom penn, både billedlig og bokstavelig talt.
Som i mange dikt- og korttekstsamlinger, er det naturlig at noen tekster treffer sterkere enn andre. Jeg likte flere av dem godt, mens noen ikke ga meg like mye. Men kanskje er det også noe av poenget: at man skal kunne komme tilbake til teksten med nye erfaringer, et annet blikk og da se noe annet. Det som griper én leser, vil kanskje passere en annen. Og motsatt. Det er noe nydelig i det.
De tekstene jeg ble sterkest berørt av, hadde til felles at budskapet ikke lå åpent og ferdig servert, men rommet et slags tomrom der man kunne legge noe eget. Som i teksten emning, som minner oss på at selv blomstene lukker seg når dagene er tynget av regn. En stille påminnelse om at det er greit å trekke seg litt tilbake når livet føles tungt. Eller manifestasjon, som handler om å ta ett forsiktig skritt av gangen når retningen virker uklar. Disse tekstene traff meg, kanskje fordi jeg kunne kjenne igjen noe av meg selv i dem – noen erfaringer som fortsatt sitter i kroppen, og som ikke helt har sluppet taket.
Jeg la merke til at boka ikke er sidenummerert, og jeg antar at det er en bevisst avgjørelse fra forfatterens side. Det inviterer til en mer assosiativ lesning, der man kan bla frem og tilbake, stoppe opp ved en tekst, vende tilbake til en annen, uten å føle seg låst til en bestemt rekkefølge. Hjerteriss kan dermed leses som en samling små pustepauser, eller som små drypp av refleksjon, helt avhengig av hva man selv trenger der og da.
Dette er ikke nødvendigvis en bok man leser fra perm til perm. Den minner mer om en liten skuff med kort man kan åpne etter behov – når man kjenner at verden raser litt, eller når man bare trenger å se noe vakkert og klokt i en ellers tung dag.
«Hjerteriss» er en fin liten gavebok. Ikke av den sukkersøte sorten, men en bok med nerve og alvor. Den passer kanskje aller best for noen som har vært gjennom noe. Eller som står midt i det. Det er ikke en bok som forteller deg at «alt blir bra», men en bok som nikker stille og sier: «Jeg ser deg.» Og det er noen ganger mer enn nok.
Anbefales varmt – som gave til andre eller som en liten gave til deg selv.
Utgitt: 2023
Forlag: Utenfor allfarvei forlag
Jeg har mottatt et leseeksemplar








Tilbakeping: Anmeldelse av «Venterommet» av Bente Sandtorv (2025) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg