Anmeldelse av «Maskiner som tenker – Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens» av Inga Strümke (2023)

Maskiner som tenker: En dypdykk i kunstig intelligens

«Maskiner som tenker» av Inga Strümke kom ut i 2023, og har på kort tid blitt stående som en av de mest tilgjengelige og samtidig dyptpløyende innføringene i kunstig intelligens (KI) skrevet på norsk. Strümke er fysiker, forsker og formidler, og hun kombinerer disse rollene med stor presisjon i denne boka. Resultatet er en tekst som forklarer kompliserte tekniske fenomener på en måte som gjør stoffet forståelig, uten å banalisere det.

Boka handler om algoritmenes hemmeligheter og veien frem til kunstig intelligens. Den gir en historisk og teknisk oversikt over hvordan vi kom dit vi er i dag, og stiller samtidig kritiske spørsmål om hvor vi er på vei. Fremstillingen er utpreget teknisk, og man bør nok derfor være litt teknofrik – eller i det minste nysgjerrig – for å få fullt utbytte av boka. Det er mange begreper å sette seg inn i: nevrale nettverk, maskinlæring, tilbakepropagering, overtilpasning og deep learning. Heldigvis er Strümke en pedagogisk formidler som bruker gode bilder, analogier og ikke minst humor for å forklare hvordan teknologien fungerer.

Boka trekker tydelige linjer mellom det teknologiske og det samfunnsmessige. Det er heldigvis ikke noe dommedagsbilde som tegnes, men et tankevekkende skremmebilde dersom lovverk og regulering ikke følger med i utviklingen. Strümke advarer mot blind tillit til teknologien – særlig når det gjelder avgjørelser som påvirker menneskers liv, som rekruttering, rettspleie og helsevurderinger. KI kan reprodusere og forsterke eksisterende skjevheter, fordi algoritmer ikke er nøytrale; de lærer av data, og dataene våre er preget av menneskelig forutinntatthet.

Et eksempel er hvordan KI-systemer som brukes i ansettelsesprosesser kan komme til å prioritere hvite menn fremfor kvinner og minoriteter. Det handler selvsagt om hvilke data man mater systemet med, og hva det trenes på. Dette illustrerer bokas hovedpoeng: KI er ikke noe som skjer i et vakuum – det er et produkt av oss, vår kultur, våre prioriteringer og våre historiske feiltrinn. Derfor må vi som samfunn stille krav til hvordan teknologien utvikles og brukes.

Strümke trekker også inn personvernproblematikk. Hvor irriterende er det ikke at man nettopp har kjøpt en vaskemaskin – og så blir overøst med vaskemaskinreklamer i ukevis etterpå? På samme måte påvirkes vi av algoritmisk sortering av nyheter og meninger, som kan skape ekkokamre og bidra til radikalisering. Boka peker på hvordan KI endrer ikke bare hva vi ser, men hvordan vi ser – og hvordan det kan påvirke våre forestillinger om virkeligheten.

Et særlig interessant aspekt ved boka er hvordan Strümke tematiserer vår menneskelige autonomi. Hva skjer når vi i økende grad overlater beslutninger til maskiner? Hva gjør det med vårt selvbilde, vår etikk og vår rolle som ansvarlige individer? «Tilstedeværelsen av kunstig intelligent teknologi er allerede i ferd med å utfordre oss på hva det vil si å være menneske, hva som gir oss verdi, og hva det innebærer å kontrollere våre egne handlinger», som det heter på smussomslaget.

Strümke er særlig opptatt av behovet for regulering. Hun løfter frem GDPR som et eksempel på hvordan EU evnet å være tidlig ute med fornuftig regelverk – selv om det i starten virket både skremmende og byråkratisk. Hennes håp – og leserens etter endt lesning – er at EU igjen skal ta førersetet, denne gang med en kløktig og fremtidsrettet regulering av kunstig intelligens. For vi trenger KI. Men bruken av den må reguleres.

«Maskiner som tenker» er en bok som både informerer og engasjerer. Den makter kunststykket å være vitenskapelig forankret og samtidig samfunnskritisk og politisk relevant. Dette er ikke en bok om KI for næringslivet. Derimot er det en bok for borgeren, for den opplyste samfunnsdeltakeren som ønsker å forstå hva slags teknologisk revolusjon vi faktisk står midt oppe i.

Strümkes prosjekt handler ikke bare om å forklare, men også om å ansvarliggjøre. Vi må vite nok til å kunne stille kritiske spørsmål. Hva skjer med rettssikkerheten når prediktive algoritmer brukes i domstoler? Hva skjer med demokratiet når KI-generert innhold dominerer informasjonsstrømmen? Hva skjer med individets frihet når våre digitale spor kan kartlegge våre behov og svakheter bedre enn vi selv forstår dem?

Dette er spørsmål vi som samfunn må forholde oss til – og det gjør «Maskiner som tenker» til en bok det ikke går an å hoppe bukk over. Boka er krevende, men nødvendig. For KI er ikke lenger fremtid – det er nåtid. Det er nå det skjer, og vi har allerede blitt vitne til hvor galt det kan gå når brukere av KI ikke forstår hva de holder på med, jf. skandalen i Tromsø kommune. Dessuten vet vi ikke tilstrekkelig om hva som skjer med dataene vi brukere putter inn i ulike språkmodeller for å forenkle hverdagen når vi kjenner på at vi ikke sitter med alle svarene selv …

Utgitt: 2023
Forlag: Kagge forlag
Antall sider: 310