Noen bøker bærer med seg en stemning som ikke slipper taket. «Stargate – en julefortelling» av Ingvild H. Rishøi er nettopp en slik bok. Den er riktignok lagt til førjulstidens Oslo, men traff meg midt i sommeren – og den traff hardt. For dette er ikke en julefortelling med pepperkakebakst og koselige nisser. Derimot er det en trist, men likevel øm fortelling om omsorg, svik, håp og søskenkjærlighet. En bok som rører ved noe dypt menneskelig.
Vi møter to søstre på henholdsvis 10 og 17 år. De vokser opp med en far som ikke får livet til å henge helt sammen. Han mister den ene jobben etter den andre og drikker mer enn han har godt av. Inkassovarslene havner i fanget på storesøsteren, og det samme gjør ansvaret for lillesøsteren. Det er både sårt og svært troverdig beskrevet.
Da faren endelig får en jobb som juletreselger på Tøyen, tennes det et lite håp. Kanskje denne julen blir annerledes? Og kanskje får de en jul med et ekte juletre i stua?Men håpet er skjørt. For så snart han får forskudd på lønna, leder veien rett til Stargate – puben som har gitt boka sitt navn, og som dermed blir et symbol på svik og forfall.
Storesøsteren gjør det som trengs: Hun overtar farens jobb og selger juletrær før og etter skolen. En periode hjelper også lillesøsteren til. Hun selger julegrønt, og folk lar seg sjarmere. Givergleden er stor, for det er tross alt snart jul. Men hvor går grensen mellom barns initiativ og voksnes svik? Når barna må være de voksne, er det noe grunnleggende galt et sted.
Eriksen, mannen som eier utsalget, viser få tegn til å forstå alvoret. Han er mest opptatt av at folk begynner å klage over barnearbeid. Det er ikke fordi han bryr seg, men fordi det kan skape trøbbel. Som arbeidsgiver er han utnyttende og kald.
Jeg leste «Stargate» med en klump i halsen. Historien er fortalt med varhet og sterk innlevelse, uten at store ord blir brukt. Og jeg satt igjen med ett brennende spørsmål: Hvor er hjelpeapparatet? Hvor er barnevernet, sosialtjenesten, skolens blikk? Her virker de totalt fraværende – og det er kanskje det som traff meg aller mest.
«Stargate – en julefortelling» er en søt og vakker bok, men også en stille protest. Den minner oss om at noen barn må bære altfor tunge byrder – kanskje spesielt i desember, som er en periode der alkoholen flyter litt for lett. Dette er en bok som burde vært pensum for alle som jobber med barn. For oss andre blir den en påminnelse om at alt ikke er bare fryd og glede i de tusen hjem …
Utgitt: 2021
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 134
Boka har jeg fått i gave
