Hva vi gjør med hverandre
Tidligere har jeg kun lest «Rettstridig forføyning» (2014) og «Uten personlig ansvar» av Lena Andersson. Jeg har hatt sansen for Lena Anderssons måte å skrive på: det klare, kjølige språket, det moralske alvoret, de intellektuelle understrømmene som får meg til å tenke – og tenke om igjen. Hennes nye bok «Studie i menneskelig atferd» (2024) traff meg. Ikke fordi jeg ble følelsesmessig overveldet, men fordi hun evner å avsløre oss – på måter som både er morsomme, vonde og noen ganger også urovekkende gjenkjennelige.
Dette er ingen klassisk roman. Snarere er dette en samling fortellinger. Andersson kaller dem «moraliteter», som gir oss innblikk i ulike kvinners liv. Ofte på avgjørende øyeblikk der verdier, makt og selvbilde utfordres. Disse kvinnene – Matilda, Amanda, Märta, Rawia, Olga, Annie, Eva, Simone, Liselotte og flere – er svært forskjellige, men likevel forbundet med hverandre. De speiler hverandre i erfaring og blindsoner, og man kjenner etter hvert igjen mønstre i måten de søker etter anerkjennelse og sammenheng i livene sine.
Matilda blir utsatt for uønsket oppmerksomhet fra en leder etter #MeToo. Amanda er tenåringen som vet alt, men som ingen egentlig orker å høre på. Märta lever med et vedvarende savn etter kjærlighet. Rawia forsøker å balansere mellom ulike kulturelle forventninger, og russiske Olga strever med å forstå hvordan hun skal oppføre seg i det moderne, svenske samfunnet. Caroline står i en vending som kommer brått og overraskende. Jenny, Ellinor, Malin og de andre har sine egne moralske dilemmaer, ofte subtilt utformet og psykologisk komplekse.
Andersson skriver med kirurgisk presisjon, men også med glimt i øyet. Det er underholdende, men aldri bare det. På sitt beste er dette litteratur som graver, særlig i vårt behov for å bli sett, og i vår evne (eller mangel på evne) til å se hverandre. Kvinnene i boka lengter, drømmer, handler og tviler, og det er i friksjonen mellom disse bevegelsene at boka får sin kraft.
«Speilkulturen er en grusom skjebne … Å ha sitt eget blikk hvilende på seg hele tida vanskeliggjør sjelslivet,» skriver hun. Det er både vakkert og utfordrende.
Jeg liker hvordan Andersson pirker i det vi tar for gitt: språket vårt, holdningene våre, blindsonene. Og det er godt å lese en bok som krever noe tilbake. Samtidig savnet jeg en tydeligere helhet i boka. Noen av fortellingene er strålende i seg selv, men som bok ble det hele litt for fragmentert for min smak. Jeg savnet en sterkere rød tråd, noe som kunne holdt disse mange glimtene sammen til noe mer.
Men alt i alt: «Studie i menneskelig atferd» er en smart, skjerpet og klok bok. Den minner oss om hvor komplekst – og sårbart – det er å være menneske blant andre mennesker. Og ikke minst: hvor mye vi egentlig gjør med hverandre, bare ved å være til stede.
Jeg valgte lydbokutgaven denne gangen.
Utgitt på svensk: 2024
Utgitt på norsk: 2024
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Gøril Eldøen
Lyttet til lydbok på Storytel
