En klassiker gjenoppstår – med full kraft
Noen bøker glemmer man aldri. «Greven av Monte Cristo» er en slik bok for meg. Som ungdom leste jeg den med hjertet i halsen, sammen med Alexandre Dumas’ øvrige verk – «De tre musketerer» i flere bind, «Den sorte tulipan» etc. Disse bøkene leste jeg om og om igjen. Jeg husker gleden da jeg fikk mine egne eksemplarer i gave – på en tid da det slett ikke var vanlig å eie så mange bøker. Vi hadde jo biblioteket. Men akkurat disse historiene ville jeg ha i hylla, nær meg, klare til å leses på nytt.
NRK viser for tiden en ny, storslått fransk innspilling av «Greven av Monte Cristo«, fordelt på åtte episoder. Serien er basert på Dumas’ roman fra 1844, og den lykkes i stor grad med å formidle både intensiteten, dramaet og de eksistensielle spørsmålene som ligger i originalverket. Denne TV-serien er regissert av danske Bille August, og innspillingen er gjort både i Paris, Torino, Milano og Malta.
Boka «Greven av Monte Cristo» har for øvrig blitt filmatisert minst 29 ganger, inkludert over 20 spillefilmer, flere miniserier og TV-serier.
Handlingen starter i Marseille, der den unge og håpefulle sjømannen Edmond Dantès har alt foran seg: kjærligheten til vakre Mercédès, trofastheten til sin far og en lysende karriere i vente. Men det er for mye av det gode. Flere rundt ham anser ham som en trussel mot deres egen lykke.
Et nådeløst komplott iverksettes av hans nærmeste: Danglars, som ønsker hans stilling; Fernand, som ønsker Mercédès; og Villefort, som vil skjule en hemmelighet som vil ødelegge ham fullstendig dersom det skulle komme ut i offentligheten. Uten å forstå hva som skjer, kastes Edmond i fengselet Château d’If – uten lov og dom. Der blir han sittende i flere år, helt til han møter den mystiske Abbé Faria. Faria, fangen i nabocellen, har gravd en tunnel i fengselsmuren, og plutselig en dag kommer han inn i cellen til Edmond. Ikke bare gir Faria ham kunnskap og språk – men også et kart til en enorm skatt.
Etter å ha sittet i fengsel i 15 år, lykkes Dantès i å rømme. Han finner skatten på øya Monte Cristo og skaper seg en ny identitet: Greven av Monte Cristo. Bevæpnet med rikdom, intelligens og tålmodighet begynner han å nøste opp i fortidens tråder. Han ønsker en hevn – en intelligent og utspekulert hevn, der døden er en for mild straff. Nei, han ønsker å rive ned alt de tre som fikk ham i fengsel, har klart å bygge seg opp.
Dumas’ fortelling har inspirert mange – og parallellene til andre episke historier om urett og frihet er nærliggende. Victor Hugos «Les Misérables» handler også om en uskyldig dømt mann som slipper fri, og som forsøker å bruke livet sitt på å skape rettferdighet. Dette dramaet har jeg både lest og sett som musical i London og Oslo i årenes løp. Og i Henri Charrières «Papillon» opplever vi samme tema: en mann som blir offer for et system, klarer å rømme, og finner både frihet og verdighet i kampen for å overleve. Felles for dem alle er at de reiser seg etter å ha blitt knust.
Den nye TV-serien er filmet med storslåtte kostymer og med stemningsfulle lokasjoner som kulisser. Det visuelle gir en følelse av både prakt og tragedie, helt i tråd med Dumas’ univers. Skuespiller Pierre Niney i rollen som Edmond Dantès/Greven balanserer sårbarhet og iskald besluttsomhet på imponerende vis. Også rollen som Mercédès er vakkert og troverdig spilt. Hun blir ikke bare et kjærlighetsobjekt, men også en sterk kvinne med et dramatisk liv i ryggsekken.
Spenningskurven er stramt komponert. Serien tillater seg å dvele ved karakterenes utvikling, men mister aldri driv. For hver episode vil vi bare ha mer, mer. Ingen detaljer er overlatt til tilfeldighetene, og alt har en mening. Dette er både et tidløst drama og en sterk historie om hva det vil si å miste alt, for så å finne seg selv igjen.
Denne serien gir nytt liv til en av litteraturens mest dramatiske fortellinger. Den vil treffe både gamle fans og nye seere. Og for oss som en gang leste boka med ungdommelig intensitet, er det nesten rørende å se Edmond Dantès igjen – denne gangen i levende bilder, men fortsatt med den samme brennende rettferdighetstrangen og et hjerte formet av både tap og håp.
