Schirach – den moderne krimnovellens mester!
Ferdinand von Schirach er en tysk jurist og forfatter som i årenes løp har kommet ut med flere bøker. Jeg har fulgt forfatterskapet hans helt siden novellesamlingen «Forbrytelser» kom ut på norsk i 2012. Den eminente oversetteren Sverre Dahl er alltid et kvalitetstegn når det dreier seg om bøker oversatt fra tysk til norsk, og han har vært der hele veien.
«Straff» kom ut i 2019, og det er jo egentlig helt uhørt at jeg ikke har fått lest denne lille flisa av en bok før nå. Storytel gjorde terskelen vesentlig lavere.
I «Straff» introduseres vi for tolv ulike skjebner. Det handler om mord i ulike varianter, men også om andre former for brudd på samfunnets normer og regler – grove så vel som tilsynelatende bagatellmessige. Vi møter en kvinne som med kald ro dreper sin ektemann med en hammer, en gammel mann som plutselig klikker på gata, en kaféeier med forretningsdrift på kanten av loven, og en gutt som begår noe helt utilgivelig. I en annen historie tar en pensjonert lærer en beslutning som snur hele livet hans på hodet. Fellestrekket er at alle disse menneskene har havnet i situasjoner der grensene mellom skyld og uskyld, rett og galt, blir utydelige.
Og vi får et ubehagelig, men viktig innblikk i straffeforfølgningens utilstrekkelighet. For her går skyldige fri, mens uskyldige risikerer å bli dømt. Schirach skildrer et rettssystem som ikke alltid fungerer, til tross for gode intensjoner. Vi skjønner også at hvem som helst kan bli morder – til og med barn. Forholdene som leder frem til forbrytelsen er ofte mer komplekse enn de virker ved første øyekast.
Og hva gjør en forsvarer som ikke kan fordra sin klient? Det er noen ganger ikke mulig å unndra seg ansvaret. Også advokatrollen problematiseres, ikke som en opphøyet og idealisert profesjonsrolle, men som et menneskelig oppdrag fullt av motsetninger. Det er selvsagt viktig ikke å identifisere forsvareren med sin klient. Likevel skjer dette fra allmennhetens side, som en tilleggsbelastning i rollen.
Det interessante med disse historiene er at forfatteren selv aldri dømmer noen. Det er det eventuelt vi leserne som gjør. Etikk og moral, rett og urett – få ting er svart eller hvitt. Livet er komplisert, og ingenting er slik det tilsynelatende kan se ut som. Schirach legger frem fakta nøkternt, nesten klinisk, uten å moralisere. Nettopp det gjør at tekstene treffer hardere. For det finnes ingen lettvinte svar med to streker under.
Hver av disse tolv novellene kunne faktisk egnet seg godt som høytlesning for et engere selskap, for diskusjonene etterpå ville ha vært meget interessante. Hva var rett og galt? Kan man forstå gjerningsmannen/-kvinnen? Eller ikke? Hver av historiene åpner for ulike vinklinger. Det er ikke rett-frem alltid…
Schirach kalles ikke uten grunn «den moderne kriminalnovellens mester». Novellene er suverent skrevet, og suverent oversatt! Han skriver med en språklig knapphet som minner om Hemingway, men samtidig med en innsikt i menneskesinnet som kan få en til å tenke på Camus. Det er lite action, men desto mer ettertanke. En slags stillferdig uro blir sittende i kroppen etter hver novelle – og det er kanskje det beste tegnet på at man har lest noe virkelig godt.
Utgitt på tysk: 2018
Utgitt på norsk: 2019
Oversetter: Sverre Dahl
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 154
