Historiefortelling med humor og glimt i øyet
Frank Aarebrots bok «200 år på 200 sider» kom ut i 2014, og bygger på hans foredrag «200 år på 200 minutter». Siden dette er den første boka i Kagge forlags serie «200 sider», antar jeg at Aarebrots foredrag var det som inspirerte til denne fine serien, som nå fyller 12 bind. Ideen er enkel og genial: å formidle komplisert stoff på en tilgjengelig og engasjerende måte – og akkurat dét var Aarebrot en mester i.
Boka gir en god og effektiv oversikt over Norges historie fra 1814 og frem til 2014. Aarebrots fremstilling er alt annet enn tørr og tung. Han forteller historien med humor, skråblikk og folkelig formidlingsglede – og i lydbokutgaven bruker han sin karakteristiske bergenske «ute-stemme», som gjør det hele enda mer levende. Det føles nesten som å være til stede i en forelesningssal mens han tar deg med på en reise gjennom to århundrer med norsk politisk, sosial og økonomisk utvikling.
Innholdet spenner bredt: Vi får høre om tilblivelsen av Grunnloven, parlamentarismens fødsel og dannelsen av de første politiske partiene. Han tar for seg viktige historiske knutepunkter som «jødeparagrafen» og dens opphevelse, 17. mai-feiringens utvikling, unionsoppløsningen i 1905 og veien mot Norges selvstendighet. Stemmerettskampen, særlig kvinners stemmerett, får en naturlig plass, og det samme gjør fremveksten av arbeiderbevegelsen, klassekamp, okkupasjonen under andre verdenskrig, gjenoppbyggingen i etterkant – og ikke minst oljealderen, med alle de mulighetene og utfordringene den har medført. EU-striden belyses som et eksempel på hvordan Norges politiske identitet fortsatt formes gjennom folkelig debatt.
Et sentralt poeng hos Aarebrot er at historien ikke nødvendigvis er en rettlinjet fremmarsj mot stadig mer opplysning og demokrati. Vi tror gjerne at verden hele tiden beveger seg fremover, men sannheten er at vi på mange områder går i ring. Historien gjentar seg – og den gjør det gjerne i nye forkledninger. Jeg ble særlig slått av en parallell til en podkast jeg hørte nylig, hvor det ble sagt at hver tid har sin fascisme, og at hver tid har sine «jøder» – altså grupper man gjør til syndebukker når knapphet, uro eller økonomiske kriser oppstår. Når slike strømninger fester grep i stormakter, står verdensfreden i fare. Det er tankevekkende – og skremmende aktuelt.
Derfor er det ikke tilfeldig at Aarebrot avslutter boka med et sterkt budskap: Demokratiet er ikke en selvfølge. Det har vokst frem gjennom konflikt, kompromisser og folkelig engasjement – og det må stadig forsvares. Vi må ikke sove i timen! Når grunnleggende verdier står på spill, er det vårt ansvar som borgere å stå opp for dem.
Boka egner seg utmerket som en inngangsport til Norges nyere historie – både for ungdom og voksne som ønsker en rask oversikt, men også som en inspirerende påminnelse for den historieinteresserte leser. Aarebrot lykkes i å gjøre komplekse utviklingstrekk forståelige og relevante, og han minner oss på hvor mye vi tar for gitt i dag. Flere av temaene han tar opp – som ytringsfrihet, maktfordeling, og forholdet mellom stat og individ – fortjener dypdykk, og boka fungerer dermed også som et startpunkt for videre lesning.
«200 år på 200 sider» må være den perfekte boka for alle som ønsker en kjapp innføring i Norges historie etter 1814 – men også for dem som vil forstå dagens samfunn bedre gjennom et historisk blikk.
Kagges 200 sider-serie anbefales på det varmeste. Her har masse flinke folk fått slippe til – og Aarebrots bok er fortsatt selve gullstandarden i denne serien.
Utgitt: 2014
Forlag: Kagge forlag
Antall sider: 200
