«Folkeopplysning» i humoristisk innpakning
Da «Spermageddon» hadde premiere i 2024, var det mange som sperret opp øynene. En norsk animasjonsfilm som tar for seg seksualundervisning, sett fra sædcellenes perspektiv – kunne dette virkelig fungere? Regissørene Tommy Wirkola og Rasmus A. Sivertsen hadde i alle fall motet til å prøve, og resultatet ble en film ulikt alt annet i norsk animasjonshistorie.
Filmen ble markedsført som en opplysende komedie for ungdom og unge voksne, men jeg opplever at den like gjerne kan sees av voksne. Faktisk traff den meg mer enn jeg hadde trodd, nettopp fordi den tør å bruke humor som virkemiddel i et tema som ellers ofte blir møtt med forlegenhet eller tabu. Reaksjonene da filmen kom, var delte: noen hyllet den som nyskapende, frigjørende og morsom, mens andre mente den gikk for langt. Selv heller jeg mot det første.
Historien er lagt opp som et kappløp på liv og død, der tusenvis av sædceller setter av gårde mot egget. Hver celle har sin egen personlighet, stemme og motivasjon. Noen er klønete, andre selvsikre, og flere av dem er lett gjenkjennelige fra norsk populærkultur. Vi møter blant annet Olsenbanden i sædform, og en skurk som planlegger å jukse seg til seier. Slike grep gir filmen en ekstra snert, og humoren treffer bredt. Selv kjente jeg igjen flere av de norske skuespillerstemmene, noe som fikk meg til å le ekstra høyt underveis. Musicalelementene i filmen var til å begynne med litt overraskende, men fungerte godt etter hvert, synes jeg.
Det jeg satte stor pris på, var hvordan filmen hele veien kombinerer det komiske med det alvorlige. Når celler faller fra, reagerer de andre med sorg, sinne eller galgenhumor. Jeg tok meg selv i å både le høyt og føle en underlig form for medfølelse. Her er det lett å trekke paralleller til menneskelige trekk: konkurranseinstinkt, fellesskap, frykt og håp.
Rent estetisk minner «Spermageddon» om animerte komedier som Shrek-filmene, der den barnslige animasjonsstilen brukes til å fortelle en historie med voksent innhold. Det skaper en dobbelthet: ungdom kan more seg over karakterene og den absurde reisen, mens voksne kan reflektere over underteksten og samfunnskommentaren.
For meg ble «Spermageddon» en opplevelse som kombinerte befriende latter med ekte refleksjon. Jeg likte særlig hvordan filmen tok seksualundervisning ned fra kateteret og ut i en form som både er folkelig, leken og tankevekkende. Den lykkes med å avmystifisere temaer som ofte er vanskelige å snakke om, og den viser at humor kan være et kraftfullt opplysningsverktøy.
Samtidig er filmen en satire over selve konkurransen: det å vinne for enhver pris. Den kan tolkes som et bilde på livet selv: mange starter, få når frem, og underveis oppstår både vennskap, konflikter og tap. For meg rommer filmen også et tydelig underliggende budskap om ansvarlighet, særlig rundt det å unngå ufrivillig svangerskap i ung alder.
«Spermageddon» er nok ikke en film for alle. Den kan oppleves som grovkornet og på kanten, men jeg synes Wirkola og Sivertsen har funnet en fin balanse mellom det burleske og det varme. For min del ble dette en film jeg både moret meg over og lærte noe av.
Filmen kan sees på HBO Max.
Innspilt: 2024
Nasjonalitet: Norge
Sjanger: Animasjon /musical
Spilletid: 80 min.
