Anmeldelse av «Stemmen fra Ukraina» av Volodymyr Zelenskyj (2022)

Volodymyr Zelenskyj´s taler fra 2019-2022

Mange ble svært overrasket da Volodymyr Zelenskyj ble valgt til ny president i Ukraina i 2019. Han kom fra en helt annen verden enn politikken, med en fortid som skuespiller, komiker og TV-produsent. For øvrig er han utdannet jurist. I en TV-serie spilte han en enkel historielærer som ved en tilfeldighet blir president. Virkeligheten imiterte derfor kunsten da Zelenskyj, som den politiske outsideren han tross alt var, ble valgt som president med et budskap om fornyelse og kamp mot korrupsjon. Tre år senere sto han midt i noe ingen kunne ha forestilt seg: en fullskala russisk invasjon. I løpet av dager gikk han fra å være president til å bli ansiktet for et lands motstand, og stemmen som formidler både smerte, håp og krav til verdenssamfunnet.

I boka «Stemmen fra Ukraina» er taler Zelenskyj holdt, både før og etter angrepet i februar 2022, samlet. Bokas innhold er autorisert av ham selv og er blitt presentert som den eneste offisielle bokutgivelsen signert Zelenskyj. Det som gjør denne samlingen av taler særlig interessant, er den ikke er filtrert gjennom analytikere eller historikere. Den kommer direkte fra kildens munn, midt i historien – mens det skjer.

Talene følger en dramatisk tidslinje. De tidligste talene fra 2019 er preget av reformvilje og et sterkt demokratisk prosjekt. I innsettelsestalen 20. mai 2019 sa han at «makten tilhører folket» og fortalte at sønnen hans spurte om også han nå var president. Dette er formidlet med en varme og ydmykhet som står i kontrast til det politiske systemet han overtok.

Senere taler blir mørkere, tydeligere og mer ladet av utviklingen i Ukraina. I talen til FN i New York 25. september 2019 ba han verden om ikke å se konflikten som “noen andres krig”. Og i Washington D.C. den 1. september 2021, i US Holocaust Memorial Museum, pekte han på hvordan likegyldighet ofte er kjærlighetens motsats. Talen er en påminnelse om at ondskap ikke bare trenger gjerningsmenn, men også tilskuere.

Da invasjonen startet, endrer språket karakter igjen. Natt til 24. februar 2022 talte han både til ukrainere og russere: “Ønsker dere krig?” Samme morgen talte han igjen: “Vi er Ukraina.” Det er som om han gikk fra å være politisk leder til å bli en slags landsfader. I disse talene bruker han ikke symbolikk for å dempe virkeligheten, men for å gi den mening. Da han dagen etter talte til Europas folk, advarte han om at angrepet ikke bare var en invasjon av Ukraina, men begynnelsen på en krig mot Europa, mot freden og mot ideen om at grenser skal respekteres uten maktbruk.

I London 8. mars 2022 appellerte han til det britiske parlamentet og sammenlignet Ukrainas kamp med britenes motstand under andre verdenskrig. I Washington 16. mars 2022 ba han om våpenstøtte og flyforbudssone, og avsluttet med ordene: “Led oss. Vær ledende i fred.” I den tyske Forbundsdagen 17. mars 2022 siterte han Ronald Reagan: “Riv denne muren!” Denne gangen ikke en fysisk mur, men muren av nøling og økonomiske hensyn.

En av de sterkeste talene er den han holdt i Jerusalem 20. mars 2022: “Likegyldighet dreper.” Han trakk paralleller mellom jødenes og ukrainernes erfaringer, uten å sammenligne lidelsene direkte. Han talte ikke til staten Israel, men til folket.

I april 2022 endret talene igjen karakter. Etter frigjøringen av byer som Butsja og Borodjanka 3. april sto han foran massakrer og krigsforbrytelser og sa uten høflighetsfraser: “Hvordan kunne det skje?”

På påskedagen den 24. april 2022 sto han i St. Sofia-katedralen i Kyiv. Over seg hadde han det ikoniske Oranta-mosaikkbildet av Jomfru Maria. Han talte ikke om politikk, men om lys og mørke. “Vi kjemper for sannheten. Og i det er Gud og himmelens lys på vår side.” Det er en tale om tro, utholdenhet og et folk som nekter å gi opp sin identitet.

I mai 2022 talte han i ruinene av Borodjanka og spurte: “Aldri mer?” Han pekte på ordene som ble et løfte etter andre verdenskrig, og sier at de nå måtte bli handling.

I august 2022, på Ukrainas uavhengighetsdag, kom konklusjonen: “Vi er et fritt folk.” Han sa at Ukraina ikke kjemper for å vinne land, men for å beholde landet sitt. Det er denne talen som løfter boka fra et dokument til et manifest. Her finnes ingen tvil, bare visshet om at frihet er viktigere enn livet.

Denne boka viser hvordan språk kan bli et våpen. Talene er samtidig historisk dokumentasjon, nasjonsbygging og politisk overtalelse. De er klare, emosjonelle og fullstendig uten kynisme. Zelenskyj snakker aldri om strategier på en abstrakt måte, men om liv, mennesker, verdighet og frihet. Alltid er det menneskene som står i sentrum for hans univers.

Da boka ble lansert i 2022, ble den godt mottatt. Flere kritikere pekte på at Zelenskyj, gjennom talene ikke bare forsvarer Ukraina. I tillegg minner han på hvorfor demokrati betyr noe. Denne boka er fortsatt, så vidt jeg har klart å finne ut, den eneste autoriserte boka hans. Det gir samlingen ekstra tyngde. Dette er ikke et biografiprosjekt, men et vitnesbyrd fra en pågående krig.

For meg er boka også et uttrykk for optimisme. Den viser at ord kan mobilisere mot og at språk kan stå imot våpen. Talene gir innsikt i et land som har nektet å la seg knekke, og i en leder som har forstått at håp er en strategisk ressurs.

Dette er ikke bare en bok om krig. Det er en bok om mot.

Utgitt: 2022
Originaltittel: Message from Ukraine
Utgitt på norsk: 2023
Oversetter: Gunnar Nyquist
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 124