Anmeldelse av «Why Should Anyone Be Led by YOU?» av Rob Goffee og Gareth Jones (2006)

Hva skal til for å bli en autentisk leder?

Noen ledelsesbøker gjør et større inntrykk enn andre. Ikke fordi de lover raske svar eller presenterer elegante modeller, men fordi de våger å stille et litt annerledes spørsmål: Hvorfor skulle noen ønske å bli ledet av akkurat deg? Rob Goffee og Gareth Jones – begge professorer ved London Business School og kjent for flere innflytelsesrike artikler i Harvard Business Review – tar dette spørsmålet på det dypeste alvor. Allerede fra første side merker jeg at de ikke er opptatt av teknikker og oppskrifter. De vender blikket bort fra de vanlige ledelsesmodellene og peker i stedet på mennesket bak rollen. Boka bygger på deres mye siterte HBR-artikkel med samme tittel, en artikkel som nærmest fikk kultstatus da den kom. Da boka ble utgitt i 2006, fikk den strålende mottakelse av kritikere, nettopp fordi den våget å si at ledelse ikke handler om metode, men om deg – som person. Flere anmeldere kalte den en “anti-lederbok”, fordi den river ned forestillingen om at det finnes én riktig lederstil. Her handler det ikke om å passe inn i en mal, men om å være et menneske andre faktisk ønsker å følge.

Forfatterne viser gjennom forskning, intervjuer og caser fra globale virksomheter (BBC, Heineken, Procter & Gamble, Goldman Sachs m.fl.) at ledelse ikke er et sett ferdigheter – det er en relasjon. Lederen kan ikke alene definere relasjonen; autoriteten gis av følgerne. Derfor er spørsmålet ikke: Er du en leder? men: Lar folk seg lede av deg?

Boka åpner med et radikalt krav: Ekte ledelse krever autentisitet. Ikke i klisjéforstand (“vær deg selv!”), men i betydningen av å vise en konkret og håndgripelig versjon av hvem du er, hva du står for og hva som driver deg. Den autentiske lederen deler nok av seg selv til at folk får øye på mennesket bak rollen. Men – og dette er avgjørende hos Goffee og Jones – autentisitet er ikke naiv transparens. Det handler ikke om å blottlegge sjelen i håp om sympati. En leder skal være seg selv, men med ferdighet. Å vise sårbarhet strategisk, i rette situasjoner, blir et tegn på styrke og trygghet.

Forfatterne argumenterer for at ledelse er et paradoks. Lederen må være både nær og distansert. For nær, og autoriteten forsvinner. For distansert, og relasjonen visner. Kapittelet «Manage Social Distance» viser nettopp dette, nemlig hvordan gode ledere veksler bevisst mellom nærheten som skaper lojalitet og avstanden som sikrer objektivitet. Her bruker de eksempler fra musikkindustrien og fra Heinekens internasjonale struktur. Rick Dobbis, som ledet store internasjonale artistporteføljer, skapte sterke personlige relasjoner til sine folk, men han brukte også avstand bevisst. Han viste tillit, men kunne når som helst trekke seg et skritt tilbake for å korrigere, prioritere eller beskytte virksomhetens mål. Slik ble han både likt og respektert.

I kapitlet «Be Yourself — More — with Skill» utfordrer forfatterne forestillingen om at ledere skal tilpasse seg organisasjonens kultur for å “gli inn”. Tvert imot: Organisasjoner følger ledere når de oppleves som genuint annerledes, typisk når de representerer noe som mangler i kulturen. Deres egenart blir et verktøy. Dette kapitlet er tett på sosiologi og identitetsteori: En leder som prøver å være som alle andre, mister sin autoritet. Ledere som bruker sine særtrekk bevisst – enten det er humor, en utradisjonell bakgrunn eller en emosjonell tilstedeværelse – har større gjennomslagskraft. Originalitet er ikke pynt, men en sterkt valuta.

Neste kapittel – «Read — and Rewrite — the Context» – handler om evnen til å lese konteksten. Dette er et av bokas sterkeste bidrag til moderne ledelsesteori. Ledere faller ikke fordi de mangler evner, men fordi de ikke forstår terrenget. De kommer inn med en ledelsesstil som ikke kler kulturen, og derfor mister følgerne tilliten. Jones og Goffee viser til forskningsmateriale fra bankers prestasjonskulturer, globale konsern og teknologiselskaper: Kontekstbevissthet skiller de som lykkes fra de som faller. Å “lukte rommet” er ikke intuitivt for alle, men det kan trenes opp.

Kapittelet «Communicate — with Care» tar for seg kommunikasjon. Det forfatterne viser her, går langt dypere enn det vi vanligvis oppfatter med begrepet retorikk. De kritiserer det tradisjonelle mantraet om at gode ledere er gode kommunikatorer. Nei, sier de. Gode ledere er gode kommunikasjonsvelgere. De forstår når noe skal sies fra scenen, når det skal tas én-til-én, og når stillhet er det eneste riktige. De kommuniserer gjennom historier, ikke informasjon. De vet at data får folk til å forstå, mens historier får folk til å følge.

Så kommer et av de mest originale kapitlene i boka: «Authentic Followership«. Her snus perspektivet – fra lederens behov til følgernes. Forfatterne spør: Hva vil folk ha av en leder? Og svarene er overraskende universelle. Følgerne ønsker å bety noe. De vil føle at deres innsats gjør en forskjell. De vil ha trygghet, men også spenning, mening og energi. De vil ha tilhørighet. Når ledere svikter, er det ikke fordi de ikke er sterke nok, men fordi de ikke gir folk en opplevelse av å være viktige. Goffee og Jones viser at følgerskap er aktivt: Folk gir sin støtte, men de kan også trekke den tilbake.

Bokas avslutning binder hele prosjektet sammen. Appendix A og B fungerer som refleksjonsverktøy. Leseren inviteres til å vurdere sin egen lederidentitet: Bruker du dine særtrekk? Beveger du deg bevisst mellom nærhet og distanse? Leseren konfronteres med det grunnleggende spørsmålet: Hvis du ikke kan svare på hvorfor folk skal la seg lede av deg, hvorfor skulle de gjøre det?

Forfatterne formulerer til slutt en enkel matrise: autentisitet og ferdighet. Å være ekte uten ferdigheter skaper en sympatisk, men ineffektiv leder. Å være dyktig uten autentisitet skaper avstand og kynisme. Ledelse skjer kun når disse to møtes.

«Why Should Anyone Be Led by You?» oppleves forfriskende fordi den gjør ledelse dypt menneskelig. Den stiller et etisk spørsmål, ikke bare et praktisk: fortjener du å bli fulgt? I en tid der medarbeidere velger arbeidsplass etter leder, ikke omvendt, er denne boka mer aktuell enn da den kom. Generasjoner som vokser opp nå, med forventning om mening, dialog og psykologisk trygghet, følger ikke autoritet blindt. De følger mennesker de har tillit til.

Boka minner oss om at ledelse ikke handler om å skape følgere, men om å gjøre seg fortjent til dem. Det gjør denne boka til noe langt mer enn en fagbok. Den er en invitasjon til å møte seg selv. Og det er kanskje det mest krevende av alt.

Utgitt: 2006
Forlag: Harvard Business Review Press
Antall sider: 241