Når det utenkelige blir mulig
Carlo Masala er professor i internasjonal politikk ved Universität der Bundeswehr i München og regnes som en av Tysklands mest markante sikkerhetspolitiske analytikere. Han har i en årrekke arbeidet med NATO, atomavskrekking og europeisk sikkerhet, og har vært en tydelig og ofte ubehagelig stemme i den offentlige samtalen om krigen i Ukraina.
I «Hvis Russland vinner» gjør Masala noe annet enn det vi er vant til. I stedet for å analysere krigen bakover i tid, skriver han seg fremover – inn i et mulig fremtidsscenario. Boka er ikke ment som en spådom, og heller ikke som en politisk programerklæring. Den er et tankeeksperiment. Et forsøk på å gjøre konsekvensene av politisk nøling, manglende strategisk vilje og ubehagelige prioriteringer tydeligere enn det tradisjonelle analyser ofte klarer.
Masalas grunnleggende spørsmål er enkelt, men dypt urovekkende: Hva skjer dersom Ukraina taper krigen og Russland vinner?
Bokas hoveddel består av et sammenhengende scenario lagt noen år frem i tid. Ukraina har tapt krigen, ikke nødvendigvis gjennom et dramatisk militært sammenbrudd, men gjennom utmattelse, utilstrekkelig vestlig støtte og politisk press. En fredsavtale inngås på Russlands premisser. Ukraina mister territorium, pålegges nøytralitet og står igjen som en formelt suveren, men i realiteten svekket stat.
Derfra flytter Masala blikket videre. En russisk seier i Ukraina får konsekvenser langt utover landets grenser. Atomtruslene som ble brukt under krigen, viste seg å være svært effektive. Ikke fordi atomvåpen ble tatt i bruk, men fordi truslene påvirket og formet Vestens handlingsrom. Det er denne lærdommen Russland tar med seg videre.
I scenarioet tester Russland NATO. Først indirekte, deretter mer åpent. Et begrenset angrep i Baltikum, særlig i Narva i Estland, utløser ikke umiddelbar militær respons, men politisk lammelse. NATO-landene er splittet, redde for eskalering og bundet av innenrikspolitiske hensyn. Artikkel 5 eksisterer fortsatt, men dens faktiske betydning blir uklar.
Parallelt utspiller det seg andre kriser: ustabilitet i Sahel, spenninger i Sør-Kina-havet, økt migrasjon og politisk fragmentering i Europa. USA er fortsatt til stede, men strategisk overbelastet og stadig mer orientert mot Asia. Europa fremstår som militært utilstrekkelig forberedt og politisk nølende.
Det Masala beskriver, er ikke én dramatisk hendelse, men en kjede av beslutninger, utsettelser og feilvurderinger. Det er summen av det som hver for seg fremstår som rasjonelt. Ønsket om å unngå krig, frykten for eskalering av trusselen om bruk av atomvåpen og behovet for innenrikspolitisk ro skaper til slutt et langt farligere sikkerhetspolitisk landskap enn tidligere.
Noe av det mest urovekkende ved «Hvis Russland vinner» er nettopp hvor lite spektakulær katastrofen som skisseres i boka er. Masala skriver ikke frem et brått sammenbrudd, men en gradvis uthuling av sikkerhet, troverdighet og politisk handlekraft. Scenarioet er effektivt fordi det bygger på mekanismer vi allerede kjenner igjen fra dagens debatt.
Bokas største styrke ligger i analysen av atomtrusselens politiske funksjon. Masala viser overbevisende hvordan atomvåpen ikke bare virker militært avskrekkende, men også former hele beslutningsrommet, selv når de aldri tas i bruk. Ukraina-krigen har, slik Masala leser den, demonstrert at atomtrusler kan brukes til å begrense motpartens handlingsrom. Det er en lærdom Russland tar på alvor.
Samtidig er boka en tydelig kritikk av Vesten. Ikke først og fremst moralsk, men strategisk. Masala viser hvordan vestlig politikk har vært preget av uklare mål, frykt for kostnader og en seiglivet forestilling om at sikkerhet kan oppnås uten reelle prioriteringer. Når målene er uklare, blir også virkemidlene inkonsistente og nettopp dette gir autoritære aktører et betydelig handlingsrom.
Dette er ikke en bok som argumenterer for krig. Tvert imot er det en bok som insisterer på realisme. Avskrekking forutsetter vilje, kapasitet og samfunnsmessig robusthet. Uten dette blir sikkerhetspolitiske garantier gradvis uthult.
Noen vil mene at scenarioet er for mørkt, for ensidig eller for spekulativt. Masala tar høyde for denne innvendingen selv. Poenget er ikke at akkurat dette vil skje, men at det kan skje dersom dagens utvikling får fortsette uendret. Som analytisk grep er det både legitimt og ubehagelig.
«Hvis Russland vinner» er derfor ikke først og fremst en bok om fremtiden, men om nåtiden. Den tvinger oss lesere til å se sammenhengen mellom politisk bekvemmelighet i dag og sikkerhetspolitisk risiko i morgen. Det er ubehagelig lesning og nettopp derfor nødvendig.
Utgitt på tysk: 2025
Originaltittel: Wenn Russland Gewinnt
Utgitt på norsk: 2025
Forlag: Aschehoug
Oversetter: Oliver Møystad
Antall sider: 118
Jeg har lånt boka på biblioteket
