En politimann uten filter – og en småby som ikke slipper deg inn
«The Guard» (2011) er regissert av John Michael McDonagh, og dette er hans spillefilmdebut. Det merkes først og fremst på dialogen. Den er presis, litterær og nådeløs, full av replikker som både får deg til å le og til å stoppe opp et øyeblikk. Det er en form for svart humor som er grov, direkte og politisk ukorrekt, men samtidig så treffsikker at det er vanskelig å ikke bli revet med.
Filmen bæres i all hovedsak av Brendan Gleeson i rollen som Garda Sergeant Gerry Boyle. Jeg har sett Gleeson i flere filmer opp gjennom årene, men det er som om denne rollen er skrevet spesielt for ham. Det må ha vært en ren fornøyelse for ham å spille Boyle. Han fyller karakteren til fingerspissene. Og vi blir aldri helt klok på ham. Er han bare en sliten og udugelig politimann, eller er det noe mer der?
Boyle fremstår ved første øyekast som alt annet enn en helt. Han er dittlei jobben sin, bryter regler, drikker for mye og oppfører seg på måter som i enhver annen film ville gjort ham fullstendig uspiselig. Likevel er det noe ved ham som gjør at man ikke klarer å avskrive ham. Han observerer, han registrerer og etter hvert aner man at han kanskje forstår langt mer enn han gir uttrykk for.
Mot ham står Don Cheadle som FBI-agenten Wendell Everett, sendt til Irland i forbindelse med en internasjonal narkotikasak. Kontrasten mellom de to er slående: den ene kontrollert, profesjonell og prinsipiell, den andre uforutsigbar, respektløs og tilsynelatende fullstendig uten filter. Samspillet mellom dem er en av filmens største styrker, og det er i møtene mellom disse to verdenene at mye av både humoren og alvoret oppstår.
Handlingen tar utgangspunkt i en narkotikabande som opererer langs vestkysten, men dette er i realiteten langt mer enn en krimfortelling. Filmen tegner samtidig et portrett av småbyen og av holdningene som finnes der. FBI-agenten, som er svart, møtes med en form for åpen og til dels absurd rasisme som både er sjokkerende og – nettopp fordi den presenteres så ufiltrert – også blir en del av filmens mørke humor. Det er noe nådeløst ved måten filmen viser dette på. Den pakker det ikke inn. Den forsøker ikke å forklare eller bortforklare. Den bare lar det stå der, til tider nesten ubehagelig direkte. Og nettopp derfor treffer det også.
Samtidig er «The Guard» en film som hele tiden undergraver forventningene våre. Den spiller på klisjeene fra politisjangeren, men vrir dem, snur dem og lar dem falle fra hverandre. Gerry Boyle er ikke den typen karakter man enkelt kan plassere. Han er grov, respektløs og til tider direkte usympatisk, men også skarp, observant og i stand til handling når det virkelig gjelder.
Det er kanskje nettopp dette som gjør filmen så interessant. Den insisterer på at mennesker ikke lar seg redusere til enkle kategorier. Boyle kan være både forkastelig og hederlig, både likegyldig og handlekraftig. Han er full av motsetninger og det er i disse motsetningene filmen finner sin styrke.
For meg ble opplevelsen av «The Guard» også farget av minner fra tidligere turer til Galway. De åpne landskapene, havet og den tilsynelatende roen … Alt dette ligger der som en kontrast til det som utspiller seg. Det gir filmen en ekstra dimensjon. Den minner oss om at det som på overflaten kan se fredelig og velkjent ut, også kan romme noe helt annet.
Dette er en film som ikke forklarer mer enn den må, og den overlater mye til oss som ser på. Men nettopp derfor blir den også sittende igjen. Ikke som en tradisjonell krimfilm, men som et portrett av mennesker, av steder og av alt det som finnes i spennet mellom det vi viser frem og det vi forsøker å skjule.
- År: 2011
- Regi og manus: John Michael McDonagh
- Land: Irland / Storbritannia
- Sjanger: Krim / svart komedie
- Spilletid: ca. 93 minutter
- Medvirkende: Brendan Gleeson (Gerry Boyle), Don Cheadle (Wendell Everett), Mark Strong, Liam Cunningham, Fionnula Flanagan m.fl.
