Når kroppen prøver å fortelle oss noe
Det er ikke mange populærvitenskapelige bøker som blir internasjonale bestselgere, men det var nettopp det som skjedde da den tyske legen Giulia Enders ga ut «Sjarmen med tarmen» i 2014. Boka gjorde fordøyelsessystemet til et samtaleemne ved middagsbordene verden over, og viste at medisinsk kunnskap faktisk kan formidles både forståelig og underholdende.
I «Organisk – Hva det egentlig betyr å lytte til kroppen» retter Enders blikket mot resten av kroppen. Denne gangen handler det om hvordan vi kan forstå signalene kroppen sender oss hver eneste dag. For hvor ofte stopper vi egentlig opp og spør oss hva kroppen prøver å fortelle? Hvorfor reagerer vi som vi gjør på stress? Hvorfor påvirker søvn, bevegelse og pust humøret vårt? Og hvorfor henger fysisk og psykisk helse så tett sammen?
Giulia Enders (f. 1990) er utdannet lege ved universitetet i Frankfurt, men det er først og fremst som formidler hun er kjent. Hun har en sjelden evne til å gjøre komplisert forskning både levende og interessant for vanlige lesere. Det er ingen liten prestasjon når temaet er immunsystemer, hormoner, nervebaner og sammenhengen mellom organene våre.
Boka er bygget opp som en reise gjennom kroppens ulike systemer. Underveis beveger Enders seg fra lungene til immunsystemet, huden, muskulaturen og hjernen. På denne måten får hun frem hvordan alt hører sammen. Kroppen fremstår ikke som en samling enkeltorganer, men som et stort nettverk der alt påvirker alt.
Lungene er langt mer enn kroppens oksygenleverandør. Enders viser hvordan pust og nervesystem er tett forbundet, og hvordan pusten påvirker både stressnivå og følelsesliv. Jeg likte særlig hvordan hun forklarer sammenhengen mellom pust og psykisk helse. Mange av oss tenker knapt over hvordan vi puster i løpet av dagen, men raske og overflatiske pustemønstre kan forsterke uro og stress, mens roligere pust kan bidra til å dempe kroppens alarmsystemer. Selv har jeg tidligere lest James Nestors bok «Pust«, som går enda dypere inn i dette temaet. Enders har et bredere perspektiv, men de to bøkene utfyller hverandre godt.
Like fascinerende er kapitlene om immunsystemet. Mange av oss ser nok for oss et forsvar mot virus og bakterier, men Enders beskriver et avansert overvåkingssystem som hele tiden må balansere mellom å beskytte kroppen og unngå å angripe den. Hun forklarer på en forståelig måte hvordan autoimmune sykdommer oppstår når denne balansen svikter, og hvordan et overaktivt immunforsvar kan bidra til både allergier og kroniske betennelsestilstander. Her sitter man igjen med en følelse av hvor komplekst dette systemet egentlig er, og hvor mye forskerne fortsatt forsøker å forstå.
Også huden får en viktig plass. Den er ikke bare et beskyttende lag rundt kroppen, men et organ som registrerer verden omkring oss og står i tett kontakt med både hjernen og immunsystemet. Enders skriver interessant om hvordan huden reagerer på det som skjer både utenfor og inni oss. Særlig likte jeg refleksjonene om berøring. Vi vet det egentlig, men tenker sjelden over hvor grunnleggende fysisk nærhet – ja, rett og slett hudkontakt – er for menneskelig trivsel og trygghet.
Når hun skriver om musklene, handler det om mye mer enn trening og fysisk styrke. Enders viser hvordan muskelvevet påvirker energinivå, hormoner, blodsukker og psykisk helse. Hun minner oss om at kroppen er skapt for bevegelse, og at fysisk aktivitet ikke først og fremst handler om prestasjon, men om helse. Jeg likte særlig hvordan hun nyanserer forestillingen om trening. Dette er ingen moralpreken, men en forklaring på hvorfor kroppen fungerer best når den brukes.
Hjernen spiller naturlig nok en sentral rolle gjennom hele boka. Enders skriver engasjerende om søvn, hukommelse, følelser og hjernens belønningssystem. Hun viser hvordan følelser og kroppslige signaler er vevd inn i tenkningen vår, og hvorfor vi slett ikke er så rasjonelle som vi liker å tro. Særlig interessant er kapitlene om søvn og dopamin, der hun forklarer hvorfor moderne mennesker så lett lar seg fange av mobiltelefoner, sosiale medier og andre konstante distraksjoner. Samtidig nyanserer hun mange populære forestillinger om hjernen og minner oss om hvor komplisert menneskelig atferd egentlig er. I den forbindelse vil jeg gjerne vise til Kaja Nordengens bok «Hjernen er stjernen» og Anders Hansens bok «Bli hjernesterk«, begge bøker jeg tidligere har omtalt her på bloggen.
Men hva betyr det egentlig å «lytte til kroppen»?
For Enders handler det ikke om å kjenne etter hvert eneste signal eller tolke enhver reaksjon som et sykdomstegn. Snarere handler det om å forstå sammenhengene. Å legge merke til hvordan kroppen reagerer på søvnmangel, stress, bevegelse, mat, hvile og relasjoner. Kroppen kommuniserer med oss hele tiden, men vi er ikke alltid like flinke til å lytte.
Det jeg liker aller best med denne boka, er at den vekker nysgjerrighet. Jeg satt flere ganger og tenkte: «Jøss, er det virkelig slik det henger sammen?» Samtidig unngår Enders å bli skråsikker. Hun er tydelig på hva forskningen vet, og hva forskerne fortsatt forsøker å finne svar på.
Dette er først og fremst en bok for nysgjerrige lesere. Du trenger ingen medisinsk bakgrunn for å ha glede av den. Tvert imot tror jeg mange vil kjenne på den samme fascinasjonen som jeg gjorde. For jo mer man lærer om kroppen, desto mer forundret blir man over hvor komplisert, finstemt og imponerende den faktisk er.
Etter siste side satt jeg igjen med en følelse av respekt. Respekt for kroppen vår, som arbeider utrettelig i bakgrunnen hele livet, og respekt for hvor mye vi fortsatt ikke fullt ut forstår. Det er kanskje nettopp derfor denne boka er så interessant. Den minner oss om at vi bærer rundt på et lite underverk som vi aldri blir helt ferdige med å utforske.
Utgitt på tysk: 2025
Originaltittel: Organish
Utgitt på norsk: 2026
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Merethe Franz
Illustratør: Jill Enders
Antall sider: 316
Jeg har lånt boka på biblioteket
