Da Harvard ble et politisk minefelt
De siste årene har jeg lest en rekke bøker som forsøker å forklare utviklingen i USA. De fleste er skrevet av journalister, historikere eller samfunnsforskere som analyserer landet på avstand. Emil Sondaj Hansens «Angrep på Harvard – En øyevitneskildring fra dagens USA» skiller seg ut. Han var faktisk der mens det skjedde.
Forfatteren befant seg selv i USA under den dramatiske valgkampen høsten 2024 og gjennom de første månedene etter Donald Trumps gjeninntreden i Det hvite hus. Som dansk Fulbright-student ved Harvard University fulgte han utviklingen på nært hold, ikke som journalist på utsiden, men som deltaker i et universitetsmiljø som etter hvert skulle havne midt i stormens øye.
Mens mange andre forsøker å forstå USA utenfra, forsøker Hansen å forstå landet innenfra. Han var selv til stede da konflikten mellom Trump-administrasjonen og Harvard utviklet seg, da demonstrasjonene preget campus, og da internasjonale studenter begynte å frykte for egen fremtid. Resultatet er blitt en personlig beretning om et USA i endring, men også en refleksjon over demokrati, institusjoner og Europas plass i en stadig mer urolig verden.
For Hansen var Harvard nærmest en drøm. Universitetet representerte mye av det beste han forbandt med USA: akademisk frihet, kunnskap, åpen debatt og internasjonalt samarbeid. Her hadde presidenter, statsledere, nobelprisvinnere og noen av verdens fremste forskere studert og undervist. Han kom dit for å lære mer om amerikansk politikk og samfunnsliv, men også for å oppleve en institusjon han lenge hadde beundret på avstand.
Derfor blir kontrasten desto større når universitetet gradvis utvikler seg fra å være et sted for akademiske studier til å bli en av hovedarenaene i en stadig hardere politisk konflikt.
Bakgrunnen er konflikten mellom Donald Trump og Harvard. Etter at Trump igjen inntok Det hvite hus, ble universitetet utsatt for et massivt politisk press. Finansiering ble truet, internasjonale studenters oppholdstillatelser ble satt i spill og spørsmål om akademisk frihet, ytringskultur og universitetenes rolle i samfunnet ble gjenstand for harde politiske konfrontasjoner. Midt i dette befant den unge danske studenten seg.
Boka er skrevet som en reportasje fra innsiden. Hansen beskriver hvordan usikkerheten gradvis sprer seg blant studentene. Internasjonale studenter begynner å frykte for fremtiden. Noen vurderer å forlate landet. Andre frykter at de ikke skal få fullføre studiene sine. Selv opplever han å bli trukket inn i en konflikt han aldri hadde forestilt seg at han skulle bli en del av.
Det som gjør boka interessant er at konflikten mellom Trump og Harvard etter hvert nesten blir et bakteppe. Hansen er vel så opptatt av å forstå hva som skjer med det amerikanske samfunnet. Gjennom samtaler med studenter, forskere, politikere og vanlige velgere tegner han et bilde av et land der avstanden mellom ulike grupper synes å øke for hvert år som går.
Et av bokas mest interessante poenger er analysen av polariseringen i USA. Hansen beskriver et samfunn der stadig flere trekker seg ut av den offentlige debatten fordi de ikke kjenner seg hjemme i de mest høylytte ytterpunktene. Med støtte i forskning og samtaler han har underveis, løfter han frem teorien om «den ensomme moderaten» – mennesker som verken tilhører den radikale høyresiden eller den radikale venstresiden, men som likevel opplever at det offentlige ordskiftet domineres av de mest kompromissløse stemmene.
Gradvis skjer det også noe med forfatterens eget blikk. Han reiste til USA med stor beundring for landet. Han kommer hjem med en fornyet respekt for Europa. For meg er dette kjernen i boka. Hansen argumenterer for at europeere altfor ofte definerer seg selv gjennom USA. Først da han opplevde amerikansk politikk på nært hold, begynte han å se verdien av europeiske institusjoner, europeiske kompromisser og europeiske demokratiske tradisjoner. Det er dette som ligger bak den litt provoserende formuleringen han bruker om seg selv: Han har blitt en «radikalisert europeer».
Det betyr ikke at han vender USA ryggen. Tvert imot uttrykker han gjennom hele boka stor respekt for amerikansk samfunnsliv, amerikanske institusjoner og mange av menneskene han møter. Men han mener Europa må få større tro på egne verdier og egne styrker.
Det er lett å forstå hvorfor denne boka har fått oppmerksomhet. Konflikten mellom Trump og Harvard har vært gjenstand for omfattende internasjonal mediedekning. Samtidig gjør Hansen noe mer enn å gjengi nyhetsbildet. Han forsøker å beskrive hvordan det oppleves å stå midt i hendelsene mens de skjer.
Jeg opplever boka som både interessant og tankevekkende. Samtidig er det åpenbart at forfatteren skriver fra et bestemt ståsted. Sympatien hans ligger tydelig hos Harvard og universitetets ledelse. Kritikere vil kunne innvende at boka i begrenset grad går inn i argumentene til dem som mener amerikanske eliteuniversiteter selv har bidratt til polariseringen gjennom ideologisk ensretting og manglende toleranse for avvikende synspunkter. Denne diskusjonen berøres, men den er ikke bokas hovedanliggende. For meg er det heller ikke der bokas største styrke ligger.
Det mest interessante er hvordan et studieopphold utvikler seg til en personlig refleksjon over demokrati, frihet, institusjoner og identitet. Underveis blir dette også en bok om Europa. Om hva vi risikerer å ta for gitt. Om verdien av sterke institusjoner. Og om hvor skjøre demokratiske samfunn kan være når tilliten begynner å slå sprekker.
Jeg har naturligvis fulgt utviklingen i USA tett gjennom nyhetsbildet de siste årene. Likevel ga denne boka meg et nytt perspektiv. Ikke fordi den nødvendigvis endret mine oppfatninger, men fordi den viser hvordan de store politiske konfliktene faktisk oppleves for menneskene som står midt i dem.
Jeg er ikke enig i alle forfatterens vurderinger, og enkelte steder skulle jeg gjerne sett at han gikk grundigere inn i kritikken som er rettet mot amerikanske eliteuniversiteter. Likevel satt jeg igjen med følelsen av å ha lært noe. Ikke bare om Harvard og amerikansk politikk, men også om Europa og oss selv. Boka minner oss om at demokratiske institusjoner, akademisk frihet og tillit ikke er naturgitte størrelser. Først når de utfordres, oppdager vi hvor viktige de er.
Utgitt på dansk: 2026
Originaltittel: Angreb på Harvard. En reise i USA´s nutid. Og Europas fremtid?
Utgitt på norsk: 2026
Forlag: Pax Forlag
Oversetter: Inger Sverreson Holmes
Antall sider: 211
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
