Fra innsiden av dagens Iran
En modig og rystende beretning om et samfunn under press
Forfatteren bak denne boka skriver under pseudonym. Det er lett å forstå hvorfor. Å stå frem med fullt navn ville kunne få alvorlige konsekvenser både for vedkommende selv og for familien som fortsatt lever i Iran. Forfatteren er kunsthistoriker og har bodd en årrekke i Frankrike, før han vendte tilbake til hjemlandet. Det gir boka et dobbelt perspektiv. Han kjenner Iran innenfra, men har samtidig erfaringene og avstanden som gjør det mulig å betrakte utviklingen med et analytisk blikk. Resultatet er en sjelden kombinasjon av personlig vitnesbyrd og samfunnsanalyse.
Boka er skrevet i 2026 og er allerede oversatt til norsk. Det sier noe om hvor aktuell den er. Samtidig er dette ingen bok som først og fremst søker sensasjon. Tvert imot forsøker forfatteren å vise hvordan de store politiske begivenhetene griper inn i vanlige menneskers liv.
Dette er først og fremst en bok om hvordan det er å leve i dagens Iran.
Gjennom en rekke personlige fortellinger beskriver forfatteren et samfunn der myndighetene møter egen befolkning med mistillit, overvåkning og brutal maktbruk. Demonstrasjoner blir slått hardt ned på. Mennesker arresteres, fengsles og henrettes. Kritikk av regimet kan være nok til å miste arbeid, studieplass eller frihet.
Samtidig skildrer forfatteren hvordan kontrollen utøves i det små. Internett stenges når protestene vokser. Mobiltelefoner slutter å fungere. Kommunikasjonen bryter sammen. Ikke bare blir det vanskelig å organisere demonstrasjoner. Folk mister også kontakten med familie og venner, betalingssystemer svikter og usikkerheten sprer seg raskt.
Den økonomiske situasjonen danner et like viktig bakteppe. Inflasjonen har skutt i været. Verdien av lønninger og oppsparte midler forsvinner nærmest fra den ene dagen til den andre. Mange høyt utdannede mennesker må arbeide gratis eller ta tilfeldige oppdrag for å klare seg. Samtidig finnes det en liten gruppe som fortsatt lever godt. Forfatteren viser dermed et samfunn preget av stadig større økonomiske forskjeller, der noen fortsatt har muligheter, mens andre kjemper for å dekke de mest grunnleggende behov.
Et av bokas mest interessante trekk er at den ikke fremstiller iranerne som en ensartet gruppe. Noen støtter fortsatt regimet, enten av overbevisning eller fordi de mener alternativet vil bli verre. Andre er åpne motstandere. De fleste befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Mange forsøker først og fremst å beskytte familien og komme seg gjennom hverdagen uten å tiltrekke seg myndighetenes oppmerksomhet.
Bokas mest dramatiske del er skildringen av tolvdagerskrigen mellom Iran og Israel sommeren 2025. Forfatteren befinner seg i Teheran mens israelske angrep rammer landet, og beskriver hvordan sirener, eksplosjoner og rykter preger hverdagen. Samtidig svarer Iran med rakettangrep mot Israel.
For sivilbefolkningen blir konsekvensene enorme. Frykten for bomber kommer på toppen av en hverdag som allerede er preget av politisk undertrykkelse, økonomisk krise og usikkerhet. USA trekkes etter hvert inn i konflikten gjennom angrep på iranske atomanlegg, noe som ytterligere forsterker følelsen av at vanlige mennesker er blitt brikker i et stormaktsspill de selv ikke har kontroll over.
Ved siden av de politiske begivenhetene følger vi også forfatterens egen historie. Han vender hjem fra Frankrike for å finne en plass i det iranske samfunnet, forsøker å bygge en akademisk karriere og pleier sin far gjennom hans siste sykdomstid. Disse personlige erfaringene gir boka en menneskelig dimensjon som gjør den langt mer enn en politisk reportasje.
Det som gjør sterkest inntrykk, er at forfatteren aldri mister enkeltmennesket av syne.
Han skriver ikke først og fremst om geopolitikk, revolusjonsgarder eller atomprogrammer. Han skriver om mennesker som prøver å leve vanlige liv under helt ekstraordinære forhold. Om unge mennesker som ikke får arbeid fordi de har «feil» politiske holdninger. Om familier som lever med frykten for arrestasjoner. Om foreldre som ser barna sine forsvinne inn i fengsler. Om en datter som følger faren gjennom hans siste sykdom og samtidig opplever hvordan et presset helsevesen og en vanskelig økonomi legger nye byrder på familien.
Språket er enkelt, nøkternt og usentimentalt. Nettopp derfor blir beretningene så sterke. Forfatteren lar hendelsene tale for seg selv og unngår de store retoriske utropene. Han kombinerer personlige erfaringer med faktaopplysninger og refleksjoner på en måte som gjør fremstillingen både troverdig og engasjerende.
Noen ganger kan de mange enkelthistoriene og refleksjonene gi boka et litt episodisk preg. Den følger ikke alltid en stram kronologi, men beveger seg mellom egne opplevelser, samtaler og større politiske hendelser. For meg ble dette likevel en styrke. Slik oppleves også livet i et samfunn preget av uro: nyhetene, privatlivet og politikken flyter sammen.
Dette er en bok som gir et sjeldent innblikk i hvordan autoritære styresett oppleves innenfra. Den viser hvordan undertrykkelse ikke bare handler om fengslinger og henrettelser, men også om inflasjon, usikkerhet, sensur, frykt og gradvis nedbrytning av menneskers handlingsrom.
Samtidig minner boka oss om at krig aldri bare handler om militære mål. Når Israel og senere USA angriper Iran, er det vanlige mennesker som igjen må leve med konsekvensene. De har allerede vært utsatt for sitt eget regimes undertrykkelse. Nå blir de også rammet av bomber, ødelagt infrastruktur og enda større usikkerhet om fremtiden.
At denne boka er skrevet og utgitt samme år som hendelsene fant sted, gjør den til et bemerkelsesverdig tidsdokument. Den norske oversettelsen har kommet usedvanlig raskt, og det er grunn til å være glad for det. Dette er en bok som fortjener mange lesere. Den er velskrevet, innsiktsfull og dypt menneskelig, og den gir et perspektiv på dagens Iran som det er vanskelig å finne andre steder.
Utgitt på engelsk: 2026
Originaltittel: Teheran Diaries, Dispatches from Iran under Siege
Utgitt i Norge: 2026
Forlag: Spartacus
Oversetter: Rune R. Moen
Antall sider: 95
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
